FRILUFTSBLOGGEN


Mest leste blogginnlegg siste 30 dager:
Hemmeligheten bak samojedens hvite pelsTopptur til Sølen: en stor milepælKanoekspedisjon på MistraSølna: et padleeldoradoLundhags Ranger


Bayaz: en solskinnshistorie

Lagt inn av Erin Sandberg 22. september 2013

Denne uka opplevde vi alle hundeeieres mareritt. Onsdag formiddag begynte Bayaz å bli slapp og hadde diaré. På ettermiddagen var det blod i diaréen og han sluttet å logre. Til og med da jeg kom hjem fra jobb og slapp begge ut av hundegården hilste han knapt på meg. Vi ringte dyrlegen samme kveld og fikk beskjed om å gi midler mot løs mage og se det an. Neste morgen var vi oppe tidlig siden jeg skulle ta toget til et møte i Hamar. Så kastet Bayaz opp blod. Vi ringte igjen til veterinærvakten og hev oss i bilen. Hun mistenkte hjertesvikt eller at han hadde spist rottegift, og vi ble sendt videre til smådyrsykehuset på Gjøvik i all hast. Han fortsatte å kaste opp blod og pusten var rask og anstrengt. Pulsen var også langt over normalen. Så fulgte tre anspente timer i bilen. Han pustet mer og mer anstrengt og vi så på klokka og lurte på om vi i det hele tatt skulle rekke fram i tide.

Endelig framme i Gjøvik var han på vei inn i sjokk. Potene hadde begynt å bli kalde og det surklet i lungene da han pustet. Vi leverte ham fra oss med hjertet i halsen. Så ventet noen lange timer til vi skulle få vite resultatet av alle prøver som skulle tas. Vi tvang i oss litt mat for første gang den dagen og talte minuttene mens vi ventet. På ettermiddagen kom endelig telefonen. Konklusjonen var en massiv infeksjon i mage- og tarmsystemet, antakelig fra noe han hadde spist. Han var nå satt på to typer antibiotika, drypp og diverse andre medisiner for å stabilisere tilstanden. Det ble også tilført ekstra oksygen til buret han var i. Vi fikk komme inn og hilse på ham og han hadde allerede blitt kvikkere. Halen logret igjen og han var glad for å se oss. Faren var likevel ikke helt over, det var fortsatt fare for blodforgiftning. Likevel reiste vi fra ham igjen med lettere sinn og visshet om at alt ble gjort for å hjelpe ham gjennom natten.

Vi fikk overnatte hos en god venninne i Lillehammer. Sent på kvelden fikk vi en ny telefon fra dyrlegen om at formen fortsatt var stigende. Vi skulle ringe igjen etter ti neste dag. Da var han enda bedre og endelig utenfor fare. Vi kunne hente ham noen timer senere og ta ham med hjem. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi pustet lettet ut etter det. Vi kjørte tilbake til Gjøvik og Bayaz hilste oss med sitt vanlige overstrømmende jeg. Halen gikk i helikoptersvinger og vi fikk en ordentlig ansiktsvask begge to. Kontrasten fra vi kom inn med ham til klinikken var så stor at pleierne lurte på om han hadde bedøvelse da han kom inn.

Allerede dagen etter vi kom hjem merktes det knapt at han har vært dårlig. Matlysten er på topp igjen og bortsett fra alle medisinene og spesialfôret han må spise den nærmeste tiden er han som vanlig. Vi mistenker at det har hjulpet ham at han er i god fysisk form. En historie som kunne fått en tragisk slutt endte dermed godt. Vi vil takke Gjøvik smådyrsykehus for enestående behandling og pleie og kan anbefale dem på det varmeste. Bayaz har vært i de beste hender og vi fikk hele veien god informasjon om undersøkelser og behandling.

I en slik situasjon vil man helst slippe å tenke på penger, men regningen blir fort høy med en så intensiv og omfattende behandling. Totalregningen for behandling, spesialfór og medisiner nærmet seg 25 000 kr og egenandelen kommer på omtrent 6 000 kr. Forsikring kan anbefales! Selv om man kanskje har råd til en så høy utgift er det veldig godt å slippe å tenke om hunden er verdt utgiftene.

Bayaz er blant de mest sjarmerende og spesielle hundene jeg har møtt. Han er usedvanlig kontaktsøkende og er av de få hunder som faktisk syns det er bedre med kos enn godbiter. På kvelden er han med oss opp i sofaen foran tv-en, finner seg en hodepute og maler som en katt om vi koser med ham. Jeg tror også han er ganske alene om å kunne logre med ørene. Halen går i helikoptersvinger og ørene vibrerer når vi kommer hjem fra jobb eller prater med ham. Det er vanskelig å gå forbi ham inne uten å klappe ham på magen når han legger seg over på siden bare vi ser i hans retning. Å knyte skoene er umulig uten å få en ordentlig ansiktsvask. Når vi skal på tur lever han opp til navnet sitt og gjør sitt beste for å hisse opp hele turfølget med bjeff og piping. Det er en utfordring å holde seg rolig selv og prøve å roe han ned uten å bli sint, spesielt når vi skal ut med trehjulingen og han heller bjeffer og hisser opp Mistra enn å begynne å løpe. Men litt sjarmerende er det jo også.

Bayaz gjør sitt beste for å hisse opp hundespannet

Bayaz gjør sitt beste for å hisse opp hundespannet

Det er viktig med en god hodepute når man skal slappe av

Det er viktig med en god hodepute når man skal slappe av

Mistra og Bayaz er gode venner

Mistra og Bayaz er gode venner


Tagger: Norske innlegg Hund

Kommentarer

Hva syns du om Bayaz: en solskinnshistorie? Send meg en kommentar!

Kommentaren blir sendt til meg via mail og blir ikke lagt ut på nettsiden.

Kommentar *

E-post

Artikkel/tema

Kontrollspørsmål *
Hva er hovedstaden i Norge?
(små bokstaver)

* Obligatorisk felt
Skjul kommentarfelt


eller publiser en kommentar her:




< Forrige: Tur till Storlegda

Neste: Topptur til Sølen: en stor milepæl >


Abonner på innlegg RSS

Arkiv

Tagger



Annonsere her?