FRILUFTSBLOGGEN


Mest leste blogginnlegg siste 30 dager:
Hemmeligheten bak samojedens hvite pelsLa Sportiva ElkTopptur til Sølen: en stor milepælSølna: et padleeldoradoLundhags Ranger


Kanoturer fra Sølenroa

Lagt inn av Erin Sandberg 9. oktober 2015

Årets ferieuker ble stykket opp og fordelt på sensommeren og høsten, bortsett fra en uke i Vassfaret i juni/juli. Det er godt å hele tiden ha litt ferie igjen og kunne veksle mellom jobb og fri og på sensommeren og høsten slipper man det verste av insektene. Ofte er det også bedre fotomuligheter når soloppgangen og -nedgangen er i en mer levelig tid på døgnet og det er mørkt nok til at nordlyset begynner å vise seg.

Ferien i august begynte med en ukes intens jobbing på hytta før hundene og jeg dro videre østover til Galtsjøen og Sølenroa for noen dagers turferie. Vi skulle prøve oss på noen kanoturer på Sølensjøen og prøve ut den nye Combicampen for første gang. Første kvelden ble tilbragt ved Galtsjøen i campen og Bayaz ble glad i den fra første stund. Nå begynner han å pipe hver gang jeg setter den opp og er ikke fornøyd før han får komme inn. Barsk polarhund, ja...

Det var klarvær den første kvelden og etter hvert steg månen opp over sjøen med Sølen i siluett mot kveldshimmelen litt lenger nord. Et lompar ropte ute på vannet.

Sommeridyll!Zoom

Sommeridyll!

Ferske blåbær og morgenkaffe ved GaltsjøenZoom

Ferske blåbær og morgenkaffe ved Galtsjøen

Vi kjørte videre til Sølenroa der Rendalen Kommuneskoger har flere utleiehytter. Hva som er "riktig side" av Sølen er en evig diskusjon i Rendalen. Øverdølene sverger til nordsiden med ville og bratte stup og skaret som skjærer fjellet i to, Ytterdølene til den mykere sørsiden og Engerdølene til Engerdalssiden. For meg er det eneste riktige å se Sølen fra hytta ved Jotheim der jeg har tilbragt mange uker og helger i barndommen, men jammen er den fin fra øst også. Stortoppen rager spiss opp fra resten av toppene og det er noe harmonisk med siluetten av fjellmassivet herfra. På bilturen inn skinte sola og noen skyer hang høyt her og der på himmelen. Røsslyngen var i full blomst og Sølen raget høyt over Sølensjøen.

Vi dro fram en kano og stakk ut på en liten tur i Håene. Det blåste opp litt på vei tilbake og kryssingen over til Sølenroa igjen var tung å padle alene med vinden fra siden i en stor balje av en kano.

Mistra og Bayaz er habile kanohunderZoom

Mistra og Bayaz er habile kanohunder

Ved Håene sør i Sølensjøen med Sølen i bakgrunnenZoom

Ved Håene sør i Sølensjøen med Sølen i bakgrunnen

Kvelden ble tilbragt med de som leide de andre hyttene, rundt et bål nede ved Stenstrømmen. Noe av det fine med Rendalen er at man stort sett får være i fred på tur, men iblant blir det desto hyggeligere å møte andre turfolk. Beboerne i Rorbua var Sølenroaveteraner og han ene kunne snart feire 30-årsjubileum for årlige fisketurer hit...! Beboerne i Hovedbølet hadde seilt jorda rundt og kommet fram til at det egentlig var best og finest i Norge. Noe å tenke på for alle som drømmer om lange feriereiser. Kanskje burde man tilbringe litt mer tid i hjemlandet først. Vi tok kvelden etter hvert og gikk hjem i det siste lyset fra solnedgangen.

Solnedgang over SølensjøenZoom

Solnedgang over Sølensjøen

Mistra i kanoenZoom

Mistra i kanoen

Neste dag dro jeg ut tidlig med hundene i kanoen med Stollvika og Stollsetra som dagens mål. Værmeldinga sa det skulle blåse opp litt utover dagen og jeg satset på å padle hjem i god tid før det. Vi var nede igjen fra setra rundt lunsjtider og allerede skummet det hvitt på sjøen. Med ulykken på Rogen friskt i minne var det ikke annet å gjøre enn å sette seg ned og vente. Kanoen var av den stabile typen, men det er lett å få vinden i siden, spesielt når man padler alene, og da blir det umulig å snu den rett igjen. Med to hunder i kanoen, som riktignok er flinke og rolige, ville jeg ikke ta noen sjanser. Time etter time gikk og værmeldingen endret seg stadig. Til slutt kom det noen som skulle tilbake over sjøen med motorbåt og tilbød seg å taue oss inn til Håene der vi fikk le for vinden. Etter åtte timers venting og dårlige utsikter til at vinden skulle løye takket jeg ja og hunder og utstyr ble lastet over i båten. Resten av turen gikk uten problemer, men det kjentes godt i skuldrene de neste dagene.


Tagger: Rendalen Norske innlegg Turrapporter Kanotur

Kommentarer

Hva syns du om Kanoturer fra Sølenroa? Send meg en kommentar!

Kommentaren blir sendt til meg via mail og blir ikke lagt ut på nettsiden.

Kommentar *

E-post

Artikkel/tema

Kontrollspørsmål *
Hva er hovedstaden i Norge?
(små bokstaver)

* Obligatorisk felt
Skjul kommentarfelt


eller publiser en kommentar her:




< Forrige: På tur i Fønhusriket Vassfaret

Neste: Kanoekspedisjon på Mistra >


Abonner på innlegg RSS

Arkiv

Tagger



Annonsere her?