Kanoekspedisjon på Mistra
Lagt inn av Erin Sandberg 14. desember 2015
Denne senhøsten la Øyvind, Kristin og jeg oss ut på kanotur ned elva Mistra. Ingen kjente farvannene vi skulle begi oss ut på, verken om det i det hele tatt var farbart med kano eller hvor langt ned vi skulle komme. Det varte heller ikke veldig lenge før vi kantret og bagasjen, inklusive teleobjektivet mitt, fløt ned elva. Mer om det lenger ned.
Å padle elver krever litt logistisk planlegging og Øyvind og jeg hadde kjørt ut kvelden før til Grønholmen for å sette igjen en bil der. Neste morgen kjørte vi alle tre ut til Hornoset. For en gangs skyld fikk Mistra og Bayaz bli hjemme. Tre personer og to store hunder i en Ally-kano utfor et uvisst antall stryk fristet ikke. Kanoen ble montert og siden jeg har fått dilla på timelapse ble det til en liten film av bilder tatt med 10 s intervall.
Så sjøsatte vi fartøyet, la i bagasjen og satte oss til rette. Like før Hornoset lente bjørketrærne seg helt ned i elva og vi måtte stadig legge oss ned i kanoen for å ikke få en bjørkestamme i halsen. I kombinasjon med noen lettere stryk var starten på ekspedisjonen krevende nok. Plutselig fløt også en av årene ned elva. Den ble berget inn igjen og vi padlet videre mot Misterdalssetra.
Full konsentrasjon ved Misterdalssetra
Noen svinger nedenfor setra gikk strømmen sterk langs en yttersving. Plutselig var kanoen rundt, bagasjen fløt utover og vi sto til livet i kaldt høstvann. Det meste av utstyret ble berget i land, inklusive kamerasekkene, men en pakkpose med teleobjektivet mitt var allerede et stykke nedover elva. Vi løp alle langs land, over elvekroker og beverdemninger, og posen ble til slutt berget med innholdet tørt og intakt. Det eneste som gikk tapt var en (helt ny!) vannflaske. Så om noen ser en vannflaske med rødt vippelokk flyte ned Mistra eller i Storsjøen et sted er den nok min. Kikkerten til Øyvind overlevde dessverre ikke et bad i Mistra, men det var kanskje ikke så fryktelig leit å måtte bytte ut en gammel kikkert. Lærdommen til neste gang er i hvert fall å spenne fast all bagasje til kanoen.
Det var ikke mange plussgradene verken i lufta eller vannet, så vi samlet sammen ved og lagde et bål for å tørke klær og få i oss varmen. Alt var gjennomvått til livet og vel så det, men det er utrolig hvor fort det tørker foran bålet. Noen kaffekopper senere slukket vi bålet og pakket kanoen igjen.
Mange liter Mistra som skal ut av klær og utstyr
Klærne tørka best på kroppen etter å ha vridd og helt ut mye av vannet.
De verste strykene var over for nå og vi nærmet oss kroksjøen Søre Mistsjøen. Noen sangsvaner holdt seg nære land på andre siden av sjøen. Vi fortsatte gjennom og videre sørover til Gammeldammen. Lenge hørte vi suset av nye stryk og nervene bygde seg opp, men det var det ingen grunn til. Det gikk i små stryk nesten hele veien til Nydammen/Misterdammen. Midtveis stoppet vi for lunsjbål, bålvafler og bålkaffe. Og bålprat. Samt båltørking av fortsatt våte sokker.
Nye hindringer like etter velten
Stille vann ved Søre Mistsjøen. Nupen i bakgrunnen
Pause for å vrenge sokker og varme føttene ved Gammeldammen
Sølen med melisdryss gjemmer seg i tåka under pausen ved Gammeldammen
Hufsa
Alt blir bedre med jervenduk
Bålpause mellom Gammel- og Nydammen
Nydammen er en gammel fløterdemning. Kristin og jeg feiget ut og lot Øyvind føre kanoen alene over dammen. Det var et kjedelig antiklimaks, Allyen gled rolig og kontrollert over kanten og ga ikke fra seg et plask en gang. Vi gikk om bord igjen og gikk løs på siste strekning til Grønholmen. Det ble mer steinete jo lenger ned vi kom og vi holdt på å komme ut for turens andre velt før vi ga oss omtrent en kilometer før Grønholmen.
Ekspedisjonens fremste pionér
Vi kunne konstatere at ekspedisjonen var en suksess. Alle ekspedisjonens medlemmer kom helskinnet fram, om en ikke helt til målet så i hvert fall ikke langt unna. Og i en ekte ekspedisjon er vel observasjonene og erfaringene fra turen alltid viktigere enn selve målet? De viste at Mistra er en fin padleelv mellom Hornoset og Nydammen som kan padles selv om det ikke er veldig høy vannføring. Strekningen Nydammen-Grønholmen krever en del vann, men da blir også elva striere å padle.
Tagger: Rendalen Norske innlegg Kanotur Turrapporter
Kommentarer
Hva syns du om Kanoekspedisjon på Mistra? Send meg en kommentar!
eller publiser en kommentar her:
< Forrige: Kanoturer fra Sølenroa
Neste: Utstyrstips for vinterens skieventyr >
