Mest leste artikler siste 30 dager:
Kalkulator for målestokkMat på turKonverter grader til UTM-koordinaterTest av Helsport Rondane 3Ryggsekk til teltturer


Friluftsliv og helseproblemer

Lagt inn av Erin Sandberg 25. september 2011. Revidert 13. oktober 2012.

Nei, dette er ikke enda en artikkel om hvor bra friluftsliv er for helsa. Vi hører stadig vekk hvor positivt friluftsliv er for folkehelsa i Norge: man er ute, får allsidig trening for hele kroppen og det krever ikke mye utstyr, i hvert fall om man bare er på dagsturer. De fleste har også fine turområder i nærheten av der de bor, derfor er det å holde på med friluftsliv både enkelt, billig og sunt. Det man derimot ikke hører så mye om er hvilke problemer mange har med å holde på med friluftsliv på grunn av ulike helseproblemer. Å gå småturer i nærområdet kan de fleste gjøre, men å gå med tung sekk, gå litt lengre dagsetapper og sove i telt er det ikke alle som klarer like problemfritt.

Innhold:

Med "Ingen grenser", som ble sendt på NRK i 2010, har nok mange blitt inspirert til å komme seg ut på tur selv med større helseproblemer. Det er imidlertid ikke helt problemfritt å begi seg ut på tur om man har problemer med helsa; i verste fall kan problemene bli verre. Jeg har selv store problemer med hodepine og migrene som delvis stammer fra, og blir forverret av, spenninger i musklene. Derfor blir jeg fort dårlig når jeg må bære tung sekk, gå på hardt underlag i fjellet og sove på et tynt liggeunderlag. I denne artikkelen skal jeg, mest utifra mine egne erfaringer, prøve å gi noen råd om hvordan man kan forberede seg til og tilpasse turene for å klare dem best mulig med de problemene man har. For meg har det aldri vært noe alternativ å finne en annen hobby - friluftsliv er en så viktig del av livet mitt at det kunne jeg aldri gjort - så jeg har fått god erfaring med å finne løsninger for å komme meg ut til tross for problemene. Rådene mine vil kunne være aktuelle for andre som har problemer med hodepine eller muskel- og skjelettproblemer, men utover det vet jeg ikke hvor aktuelle de vil være for andre som har andre problemer. Mange av rådene kan også være nyttige for friske personer som er opptatt av å forebygge skader og gjøre friluftslivet mest mulig givende.

Mistra med kløv

En hund kan hjelpe deg med å bære omtrent 1/3 av dens egen kroppsvekt

Å få glede ut av friluftsliv selv om man har helseproblemer kan kreve både tid og penger. Bra utstyr koster gjerne en del og ofte må man prøve seg fram med ulike merker og modeller, og dermed kjøpe flere eksemplarer av samme type, før man finner det som passer. Samtidig er det viktig å være godt trent for å kunne bære tungt og gå langt og det krever tid i hverdagen. Sistnevnte er derimot noe alle burde være bevisst på når de holder på med friluftsliv. Å rusle noen turer i nabolaget noen ganger i uka er ikke nok for å forberede kroppen for sjeldnere teltturer med tung sekk, lengre etapper og mer krevende terreng.

Utstyr

Føttene

Riktig utstyr som er tilpasset deg og minimerer belastningen på kroppen er utrolig viktig for å kunne nyte turen og unngå at du forverrer problemene. For de med muskel- og skjelettproblemer er kanskje det viktigste det du har på føttene. Mange problemer starter her, selv om man får symptomer lenger opp: i knærne, ryggen, skuldrene og nakken. Det er mye fokus på demping og støtte i joggesko, men dessverre er dette nesten ikke noe tema når det kommer til fjellstøvler. De fleste fjellstøvler har en tykk og stiv såle for å skåne føttene mot spisse steiner og lignende som lett gir såre føtter. Demping, derimot, er stort sett helt fraværende i de fleste fjellstøvler, selv om det er minst like viktig som i joggesko når man går med tung sekk på til dels hardt underlag (steinur, velgåtte stier osv.). Om du skal kjøpe nye fjellstøvler klarer du kanskje å finne noen som gir god demping, men om du allerede har noen med lite eller ingen demping er likevel ikke alt tapt. Et par gode såler kan gjøre stor forskjell både med tanke på støtte og demping. Mange sportsbutikker selger ulike typer såler til forskjellige sportsaktiviter. Ikke alle er like bra og det er heller ikke alltid slik at prisen gjenspeiler kvaliteten. I tillegg er det individuelt hva man har behov for. En såle som gir ekstremt god støtte vil ikke være verdt så mye for en person som trenger demping, og omvendt. For min egen del trenger jeg god støtte under fotbuen for å ikke få smerter i hælen, samtidig som jeg trenger god demping for å minske belastningen på skjelettet og dermed sjansen for å få hodepine. Vær kritisk om det står at sålen har demping, mange har bare støtte og minimal demping. Det er derfor viktig å kjenne på sålen, både med tanke på stivhet og mykhet. Flere typer såler kan varmes opp og formes etter foten din slik at støtten blir bedre. Sole og Comformable er eksempler på slike. Sålene som selges i sportsbutikker koster fra ca. 200-700 kroner. Vil man legge mer penger i dette kan man gå til en ortoped og få spesiallagede såler som gjerne koster rundt 1500 kroner. Noen sportsbutikker tilbyr også dette. Da vil de gjøre en nøye undersøkelse av fotstillingen din og hvordan du går for å kunne lage deg en optimal såle.

Ryggsekken

På vinteren kan man bruke pulk for å avlaste skuldrene. Har man hund i tillegg trenger man knapt bruke krefter på å trekke utstyret

På vinteren kan man bruke pulk for å avlaste skuldrene. Har man hund i tillegg trenger man knapt bruke krefter på å trekke utstyret.

Om man skal gå mye med ryggsekk på tur kan det være lurt å skaffe en god vekt med nøyaktighet på 5 g eller bedre og veie alt friluftsutstyret. På den måte kan man bli mer bevisst på hva man virkelig må ta med og hva som utgjør det tyngste i utstyret. Når man etter hvert skal kjøpe nytt utstyr er det lettere å ta med vekt i vurderingen. Det gjør kanskje ikke den store forskjellen å bytte ut en skje fra kjøkkenskuffen med en titanskje, men til sammen kan forskjellen bli stor. Først og fremst burde man likevel se på de største og tyngste delene av turustyret: sovepose, ryggsekk, telt, brenner og liggeunderlag. Det er kanskje ikke aktuelt å bytte ut det som koster mest, men kanskje man ser at man har bruk for et enmannstelt for de turene man går alene. Om du vurderer å bytte ut eller kjøpe flere typer utstyr kan du prioritere dem i forhold til vekt ved å se på hvor mye vekt du sparer i forhold til prisen.

Hund

Jeg syns ikke man skal skaffe seg hund kun for å få hjelp til å bære og bli trukket på lengre turer noen ganger i året. Å ha hund krever mye i det daglige, gjør det vanskeligere å reise bort og innebærer en del ansvar. Om man uansett skal skaffe seg hund kan det imidlertid være lurt å tenke på hva slags hund man skal få seg for å få hjelp på turer. Alle hunder kan trekke, men det er innlysende at en malamute kan bidra mer enn en chihuahua. En malamute krever på den annen side mer i det daglige. Vi er storfornøyde med samojedene våre, Mistra og Bayaz, som er store nok til å kunne bære 7-8 kg hver og bidra bra til å trekke pulken på vinteren, samtidig som de ikke er for store å hanskes med i hverdagen. I tillegg er samojeder veldig vennlige og går sammen med nesten alt av dyr og mennesker (dog ikke lemen...), i motsetning til en del andre polarhunder. I likhet med de andre polarhundene har de tykk pels og kan derfor sove ute på vinteren, selv om vi ikke alltid har hjerte til å la dem ligge ute i snøen og vinden når vi ligger i teltet. Les mer om samojeden som turhund i Test av samojed.

Staver

Flere og flere bruker staver på tur også på sommeren. Spesielt de som har dårlige knær får bra avlastning av å bruke staver når de går på tur med tung sekk. I tillegg bidrar stavene til at man bruker hele kroppen når man går, samt at man får en mer oppreist holdning. Derfor kan det å gå med staver også være bra i hverdagen som trening til de lengre turene. Går man mye på ski på vinteren kan det også være bra å bruke staver i barmarkssesongen for å holde skiformen mer ved like.

Teltplass på svaberg

Om man blir stiv og dårlig av å ligge på hardt underlag burde man investere i et tykt liggeunderlag om man skal telte på steder som dette

Liggeunderlag og pute

For meg som har rygg- og skulder-/nakkeproblemer er det spesielt viktig å sove behagelig på natten. En egen turpute har vært en fast del av utstyrslisten i flere år - den har blitt brukt sammen med litt klær i soveposetrekket for å få mer høyde - og jeg har et Exped Synmat 7UL liggeunderlag som er 7 cm tykt, men det fins også enda tykkere. De tykkeste liggeunderlagene veier godt over kiloen og koster flere tusen kroner, men om det er det som skal til for at du skal klare å gå på tur kan det likevel være verdt det. I tillegg til et bra liggeunderlag kan det være lurt å kjøpe en ekstra varm sovepose om problemene forverres når man fryser.

Trening

Ved siden av utstyret gir trening det beste grunnlaget for vellykkede turer. Å gå med tung sekk flere ganger i uka for å holde seg trent til teltturer er nok ikke så bra i lengden, men det kan være lurt å gå med litt lettere sekk enn det man pleier å ha på tur en gang iblant i det daglige om man ikke er på tur flere ganger i måneden. Jeg har stor tro på at om man vil bli bedre trent i noe, så må man trene på nettopp dét. Det kan være bra å holde på med styrketrening ved siden av, men om du vil bli godt trent til tur burde du nettopp gå tur i ulendt terreng, gjerne med sekk iblant. Intervalltrening er en tidseffektiv måte å trene på når man trener utholdenhet og kan derfor være en bra treningsform i hverdagen, men ikke alle er like motivert til å presse seg så hardt. Om man skal starte med styrketrening burde man få hjelp på et treningssenter eller av en fysioterapeut for å lære nøyaktig hvordan øvelsene skal gjøres. Om du gjør en øvelse feil kan det ikke bare bety at du ikke blir like godt trent, i verste fall kan det føre til mer skade enn nytte.

Om man har hatt helseproblemer over flere år er sjansen stor for at man bruker kroppen feil. Smerter fører til at man spenner muskler ubevisst, for eksempel i skuldrene eller kjeven, og bruker feil muskler når man beveger seg for å beskytte områder som gjør vondt. De færreste er bevisst på dette og fortsetter på den måten i mange år med å enten gjøre problemene verre eller skape nye problemer. For å komme ut av dette mønsteret er det ofte nødvendig å få hjelp av en fysioterapeut for å lære å bruke kroppen riktig igjen. Det handler ikke nødvendigvis om å trene opp musklene fordi man er svak, men om å lære kroppen å bruke de riktige musklene igjen. Dette er en prosess som kan ta lang tid, men det er veldig viktig at man tenker på dette om man skal trene seg opp igjen. Det hjelper lite å begynne å trene intensivt om man bruker kroppen feil og trener feil muskler. Når man skal trene seg opp er det veldig viktig å ikke øke intensiteten eller varigheten på treningen for fort slik at man blir overtrent. En grei tommelfingerregel er at man ikke burde øke intensiteten eller varigheten med mer enn 5 % per uke. Øker du varigheten med 5 % må intensiteten være den samme, og omvendt. Det høres kanskje ikke så mye ut med 5 %, men over tid vil man med en slik progresjon ganske raskt øke treningsmengden betraktelig. I løpet av 14 uker dobler man faktisk treningsmengden! Enkelte mener 10 % økning per uke er passe for de fleste, men jeg tror at over tid er det bedre å holde seg til 5 %. Man burde uansett lytte til kroppen og heller øke saktere enn å følge disse tallene slavisk om kroppen protesterer.

Utover dette vil jeg ikke gi noen detaljerte tips om hvordan man burde trene for friluftsliv. Det er veldig individuelt hva man har behov for og hva man har tid og motivasjon til, derfor er det vanskelig for meg, som ikke er noen treningsekspert, å gi konkrete tips til treningsprogrammer som passer for den jevne Friluftsnett-leser.

Med hoftesekk på en kort dagstur

Om man går kortere dagsturer fra en basecamp kan man klare seg med en hoftesekk

Type tur

Å gå lange dagsetapper med tung sekk og sove i telt passer ikke for alle, men man trenger ikke gi opp friluftslivet av den grunn. Mulighetene er mange om man bare er villig til å tilpasse seg. På vinteren kan man slippe unna den tunge sekken og trekke pulk i stedet. Har man en hund i tillegg som enten kan trekke en egen pulk eller som kan hjelpe deg med å trekke din, blir turen bokstavelig talt mye lettere enn på sommeren. Skigåing i seg selv er også gunstig for mange med rygg-, skulder- og nakkeproblemer. Som med staver på sommeren får man automatisk en god holdning og trener hele kroppen. For en del kan det likevel bli for krevende for skuldrene og nakken, spesielt når man må sove på hardt underlag hver natt.

På sommeren er det ikke like lett å lette på pakningen. Et alternativ er å ha med en hund eller flere som bærer kløv. Om du kjenner noen som har hund som er vant med å bære kløv kan det hende du kan låne den med deg iblant. Spesielt hundekjørere som har mange hunder blir bare glade om man vil låne en eller tre i sommersesongen. Om man ikke har eller vil ha hund og ikke kjenner noen man kan låne av kan man få seg en snill og sterk kjæreste i stedet som er villig til å bære mer enn sin andel også på sommeren. Enda et alternativ er å droppe ryggsekken og padle kano eller kajakk i stedet. Uansett hvilken type tur man velger kan et bra alternativ være å sette opp basecamp nære veien og ta dagsturer i stedet for å flytte leiren hver dag. Om man spiser lunsj i leiren og tar kortere turer før og etter lunsj kan man kanskje klare seg med bare en hoftesekk, og på den måtte slippe noe som helst belastning på skuldrene.


Til toppen av siden

Kommentarer

Hva syns du om Friluftsliv og helseproblemer? Send meg en kommentar!

Kommentaren blir sendt til meg via mail og blir ikke lagt ut på nettsiden.

Kommentar *

E-post

Artikkel/tema

Kontrollspørsmål *
Hva er hovedstaden i Norge?
(små bokstaver)

* Obligatorisk felt
Skjul kommentarfelt


eller publiser en kommentar her:



Du er kanskje også interessert i disse artiklene:

Kalkulator for målestokk
Mat på tur
Regn ut effektiv temperatur
Starte med vinterfriluftsliv
Impregnering av sko med voks og fett


Annonsere her?