Mest leste artikler siste 30 dager:
Kalkulator for målestokkMat på turKonverter grader til UTM-koordinaterTest av Helsport Rondane 3Ryggsekk til teltturer


Kart og kompass

Lagt inn av Erin Sandberg 4. mai 2009. Revidert 8. desember 2013.

Selv på turer der man følger godt merkede stier burde kart og kompass være en selvsagt del av sikkerhetsutstyret når man holder på med friluftsliv, og ikke minst burde man vite hvordan man bruker det. I skogen er det ofte lett å miste stien, og på fjellet kan man i dårlig sikt ha problemer med å følge merkingen.

Landskap

Kart for friluftsliv i Norge

Norge har to kartserier som dekker hele landet i målestokken 1:50 000, Kartverkets Norge 1:50 000 (M711-serien) og Nordecas Norge-serien. Begge trykkes på plast (tyvek) og har trykk på begge sider, som gjør at man får kart som dekker et stort område og holder lenge. Målestokken 1:50 000 betyr at én centimeter på kartet tilsvarer 50 000 cm eller 500 m i terrenget. En enkel huskeregel er å ta bort to nuller, da vet du hva én centimeter på kartet tilsvarer i meter i terrenget. Bruk Kalkulator for målestokk for å regne ut forholdet mellom kartet og terrenget med ulike målestokker. Det er overlapp mellom kartene i begge seriene, noe som er bra når man for eksempel over en lengre strekning beveger seg langs kanten av kartene, tar en kompasskurs fra et kart til et annet i sterk vind eller passerer et hjørne med lang kompasskurs. Kartseriene er veldig like hverandre, det er først og fremst to ting som skiller dem: utsnitt og koordinater. Kartverkets kart går etter den gamle M711-serien, med fire M711-kart på hvert kart du kjøper. Om du har mange kart i den gamle serien kan du derfor slippe mye overlapp om du kjøper nye kart i Norge 1:50 000. I en del områder slipper man kanter mellom kartene med Norge 1:50 000, i andre områder med Norge-serien. Det kan være bra å holde seg til én kartserie, så du slipper mye overlapp når du går mellom to områder der du har kart i Norge 1:50 000 i ett område og Norge-serien i det andre. Den største forskjellen, og det som gjør at man burde velge Norge 1:50 000, er at koordinatene i Norge-serien bare vises i kantene. Det gjør det mer tungvint om du trenger den informasjonen eller skal regne ut hvor langt det er mellom to steder.

I Norge fins også en egen Turkartserie som dekker populære fjell- og turområder som Dovre, Jotunheimen, Rendalen og Rondane og det gis stadig ut kart i denne serien for nye områder. Da får man hele området på samme kart eller delt opp i flere kartblad om området er stort (for eksempel nord og sør for Børgefjell), men i dette tilfellet stort sett med overlapp. Noen av dem er, akkurat som 1:50 000-kartene som vi har skrevet om over, laget i plast. Om et slikt kart fins for området man skal være i anbefaler vi det. Ofte følger det også med informasjon om området på norske turkart, blant annet historie, dyreliv og planteliv. Målestokken for disse kartene varierer.

Om man skal på tur der orienteringsklubber trener mye kan man få tak i mye mer detaljerte kart som er tilpasset orientering, men er veldig bra også for friluftsliv. Det gjelder først og fremst rundt tettsteder.

Kart for friluftsliv i Sverige

I Sverige fins Terrängkartan (tidligere Gröna kartan), som dekker hele sør-Sverige og Norrlands kyst i skalaen 1:50 000. Terrängkartan i Sverige trykkes på plastlaminert papir som er FSC-merket og skal tåle mye mer enn gamle hederlige papirkart. Vi har ingen erfaring med dette materialet siden vi de siste årene har gått mest i Norge og i områder i Sverige der vi har kart fra før. I samme materiale får man også kjøpt Fjällkartan, som er i skala 1:100 000. De har som de norske turkartene informasjon på baksiden om områdets fauna, flora, historie og geologi. Dessuten har de tilleggsinformasjon som kan være interessant for friluftsfolk tegnet inn med lilla symboler, som vandringsleder, hytter, broer og annet. Om man vil ha målestokk 1:50 000 når man går i de svenske fjellene fins det Fjällkart for noen områder i den målestokk. Mellom Norrlands kyst og fjelltrakter er det Vägkartan i målestokk 1:100 000 man pleier å bruke. Denne kartserien dekker hele landet bortsett fra fjellene der det fins Fjällkart. Prisen for alle kartene er litt over 100-200 kroner.

I Sverige, som i Norge, fins det orienteringskart i en del områder for den som vil ha mer detaljerte kart. For en del områder, blant annet skjærgårder, får man tak i spesialkart som ikke er fra Lantmäteriet (tilsvarer Kartverket i Norge), men fra private forlag. De kan være trykt på plast og er veldig bra til for eksempel padling. Se blandt annet Calazo og Utekartan.

Målestokk og ekvidistanse

Om man er vant med målestokken 1:50 000 kan det være vanskelig å venne seg til 1:100 000 som vanligvis har færre detaljer (bortsett fra Fjällkartan, som har like mange detaljer som Terrängkartan, men i mindre målestokk). Noen 1:100 000-kart i Norge er også bare forminskninger av 1:50 000-kartene). Til gjengjeld får man bedre oversikt og slipper å justere/bytte kart like ofte. Hvilken målestokk man foretrekker er individuelt og avhengig av hvilken type terreng man skal orientere i. I åpent terreng med store fjellformasjoner er det ikke noe problem å bruke 1:100 000, mens i skogen med få holdepunkter kan det være bra med 1:50 000. Kartene med målestokk 1:50 000 har vanligvis en ekvidistanse på 20 m i Norge, mens i Sverige er den 10 m, bortsett fra der de går over i Norge der ekvidistansen er 20 m. Det vil si at høydeforskjellen mellom høydekurvene er 20 m. Det gir et godt bilde av terrengformasjonene som gjør det ganske enkelt å orientere. Noen kart med mindre målestokk (for eksempel 1:100 000) har en ekvidistanse på 50 m. Det betyr av en kolle kan være opptil 50 m høy uten at den syns på kartet. På orienteringskart er ekvidistansen ofte enda mindre, og små koller kan være merket ut med egne symboler, men på vanlige kart merkes ikke koller. I mange tilfeller kan det gjøre det vanskelig å orientere, særlig med lite tydelige terrengformasjoner.

Kartmappe

Beskytte mot fuktighet og hvordan brette kartet

Med mindre man bruker kart laget av plast vil fuktighet og bretter fort lage hull i kartet. Den enkleste måten å utsette slike problemer på er å legge vanlig tape over alle brettene i kartet og så prøve i størst mulig grad å bare brette kartet med brettene som er der fra før av. Det er også mulig å dekke kartet med kontaktpapir, men kanten er vanskelig å få vanntett, som gjør at fuktighet lett kommer innunder plasten og blir i kartet i mye lenger tid enn om man ikke hadde brukt kontaktpapir. Uansett burde man i tillegg ha en kartmappe.

Kompass

Det fins to hovedtyper av orienteringskompass: med og uten speil. Fordelen med speil er at mange syns det er enklere å peile ut kurs, men personlig foretrekker jeg vanlig kompass uten speil og syns det er enklere å peile ut kurs med slike. En annen fordel med speilkompass er at speilet legges over kompasset som et lokk når man pakker det bort og dermed hindrer at kompasshuset beveger seg og man mister kursen man har stilt inn. En ulempe med speilkompass er at de ofte er kortere, som gjør det vanskeligere å ta lange kompasskurser på kartet. En linjal på kompasset kan være praktisk når man skal måle distanser i kartet, særlig om man skal legge inn et punkt i GPSen.


Til toppen av siden

Kommentarer

Hva syns du om Kart og kompass? Send meg en kommentar!

Kommentaren blir sendt til meg via mail og blir ikke lagt ut på nettsiden.

Kommentar *

E-post

Artikkel/tema

Kontrollspørsmål *
Hva er hovedstaden i Norge?
(små bokstaver)

* Obligatorisk felt
Skjul kommentarfelt


eller publiser en kommentar her:



Du er kanskje også interessert i disse artiklene:

Kartmappe, GPS og høydemåler
Kalkulator for målestokk
Konverter grader til UTM-koordinater
Ta ut kompasskurs
Orientering


Annonsere her?