Mest leste artikler siste 30 dager:
Kalkulator for målestokkKonverter grader til UTM-koordinaterRegn ut effektiv temperaturImpregnering av sko med voks og fettLage bål


Spade til skiturer

Lagt inn av Staffan Sandberg 5. desember 2010.

En spade er en viktig del av sikkerhetsutstyret på vinterturer på fjellet siden den gjør at man kan grave seg ned om det blir vanskelig vær. Naturligvis er det viktig at man ikke bare har med seg spaden, men også har testet å grave en bivuakk (se artiklene om Snøbivuakk og Snøgrop og snøhule) og lage snøblokker under rolige forhold så du har teknikken inne når uværet bryter løs. Dessuten er spaden også livsviktig om noen i gruppen blir tatt av et snøskred. Alle i gruppen bør ha hver sin spade for at man raskt skal kunne grave seg ned eller grave fram personer fra et skred. Nautrligvis hjelper det lite om alle har med seg hver sin spade om de ligger i den eneste pulken som er med og den forsvinner i et snøskred. I artikkelen om vindsekk har jeg skrevet om at selv om man ser bort fra sikkerhetsaspektet med vindsekk skulle vi ha med oss vindsekk når vi holder på med friluftsliv på vinteren. Det samme gjelder spaden. En spade har man stort behov for på vinterfjellet, selv når det ikke er en nødsituasjon. Her kommer noen eksempler på hva vi bruker spaden til på vinterturer:

Spade og snøsag

Med en snøsag og en bra spade kan man lage store snøblokker

  • Grave bivuakk. Kan være morsomt og koselig selv om det ikke er storm
  • Fikse snøblokker. Snøblokker er bra for å forankre teltet med
  • Få løs et fastfryst telt på morgenen
  • Grave en grop i ytterteltet for å få mer plass
  • Grave en benk å sitte på når man spiser lunsj
  • Grave ned restene etter maten når den har gjort det den skal
  • Hakke fram snø for å smelte drikkevann
  • Grave fram en oversnødd bekk så man ikke trenger å smelte snø

Spadens holdbarhet

En viktig egenskap man burde se på i en spade er at den er holdbar. Det utelukker spadene som selges på bensinstasjoner for under 150 kroner. Utemagasinet (svensk friluftsblad) gjorde en gang en test av spader og begynte med å teste holdbarheten. Mange spader holdt ikke det redaksjonen mente var minimumskravet. Når de ikke hadde en hel spade å teste lenger fikk spaden bare være med i artikkelen i et bilde av en haug med ødelagte spader. At spaden er holdbar kan være forskjellen mellom liv og død og er dermed en veldig viktig egenskap. Det fins plastspader på markedet som er laget av veldig holdbar plast. Vi har ikke testet slike spader selv, men en del påstår at man ikke burde hakke altfor hardt i is med dem. Siden det ikke er helt uvanlig at man støter på et islag i snøen mener vi at det er verdt den ekstra vekten som en aluminiumsspade innebærer. Jeg har aldri sett en spade tilpasset friluftsliv som har vært ødelagt bortsett fra én modell: Rottefella lager en spade med treskaft og rødt metallblad. Den er litt billigere enn de fleste andre og brukes ofte når man skal låne ut spader til grupper (utleie på turisthytter, folkehøyskoler osv.). Denne spaden fraråder vi sterkt. Det kan være fordi jeg har sett mange eksemplarer av akkurat denne spaden og at de har blitt brukt av personer som ikke har vært så forsiktige med dem, men jeg har sett flere brukkede treskaft. Dessuten kan man ta løs bladet fra skaftet, og når treet blir slitt er det vanskelig å få bladet til å sitte. Bladet er dessuten for lite og skaftet for kort. Prisen for denne spaden er omtrent 350 kroner, man må regne med en pris på omtrent 500 kroner for en ordentlig spade som holder lenge. Vi mener at dette er fornuftig bruk av 200 kroner.

Størrelse på spaden

Vi mener at passe størrelse på bladet på en spade er omtrent 25 x 30 cm. Er den altfor stor blir det både tungt å grave og bære. Med en mindre spade blir hvert spadetak mindre tungt, men er den for liten får man med for lite snø og må ta mange spadetak. Rottefellas spade er bare 20 x 25 cm. Det kan høres ut som at det ikke er så stor forskjell, men hver centimeter har stor betydning. Bladet bør dessuten være rett. Om den er bøyd (som på Rottefellas spade) blir det bøyde sider på snøblokkene. Det er ikke noe problem om man bare skal forankre teltet, men skal man bygge en bivuakk kan det være nødvendig med rettere blokker. Lengden på skaftet bør være nærmere 50 cm. Er det for langt eller kort blir det ubehagelig å grave. Lange skaft brekker dessuten lettere og det er vanskelig å komme til inni en bivuakk. En del spader har skaft som kan forlenges, men det er ofte vanskelig å fikse det med tykke votter på hendene.

Snøsag

Snøsag

Snøsag på spaden

En del spader har innebygget snøsag i skaftet. Dette gjør den tyngre, men det åpner muligheten for å bygge iglo og annet som krever rette blokker. Skal man bare ha blokker til å forankre teltet med eller lignende klarer man seg utmerket bare med spaden. Sagen bør ikke være for liten, minst 35 cm, ellers kan man ikke lage store nok blokker.

Håndtak

Håndtaket ved enden av skaftet kan enten se ut som en T eller en D. De som ser ut som en D er oftest mindre praktiske. Meningen er da at man skal ta hånden inn i D-en. Åpningen kan være for liten når man har store votter på hendene. Får du plass til tykke votter i åpningen uten problem er det ikke noen større forskjell på håndtakene.

Vi bruker

Vi bruker spader fra Voilé som ifølge reklamen kan kjøres over med bil uten at de går i stykker. Min kan man forlenge skaftet på (jeg bruker nesten aldri forlengningen), mens Erins har en innebygget snøsag. De koster drøyt 500 kroner.


Til toppen av siden

Kommentarer

Hva syns du om Spade til skiturer? Send meg en kommentar!

Kommentaren blir sendt til meg via mail og blir ikke lagt ut på nettsiden.

Kommentar *

E-post

Artikkel/tema

Kontrollspørsmål *
Hva er hovedstaden i Norge?
(små bokstaver)

* Obligatorisk felt
Skjul kommentarfelt


eller publiser en kommentar her:



Du er kanskje også interessert i disse artiklene:

Vindsekk
Skredutstyr
Snøbivuakk
Snøhule og snøgrop
En dag med sterk vind på vinterfjellet


Annonsere her?