Mest leste artikler siste 30 dager:
Kalkulator for målestokkKonverter grader til UTM-koordinaterRegn ut effektiv temperaturImpregnering av sko med voks og fettLage bål


Sy dunbukser

Lagt inn av Staffan Sandberg 8. november 2009. Revidert 6. september 2014.

Dunplagg er det varmeste og letteste du kan ha på deg. Det kan også komprimeres bedre enn noe syntetfiber i dag. Mer informasjon om dun har vi i Sovepose og mer informasjon om dunklær har vi i Mellomlag/varmelag. Det fins et stort utvalg av dunjakker i butikken i mange forskjellige pris- og vektklasser. Dunbukser er mye vanskeligere å få tak i. Det er ikke så rart siden markedet for lette dunbukser bare består av et fåtall friluftsentusiaster. De dunbuksene som fins og oppfyller minimumskravene (mulighet til å komprimere ordentlig og glidelås langs hele sidene så man kan ta dem på med sko på føttene) er ganske dyre. Regn med minst 3000 kroner. Å sy selv gir derfor stort potenial for å spare penger; mellom 500 og 1000 kroner koster det å sy et par dunbukser selv. Da kan man få glidelås langs hele sidene, dun av høy kvalitet og lett duntett stoff. Erins erfaring er at med dunbukser, dunjakke og vanlige fjellstøvler holder hun varmen bedre enn de som går rundt i scooterdress og scooterstøvler. Dette kunne hun konstatere under en redningsøvelse i -32 grader da hun ble utplukket til å ligge skadet i snøen.

Vanskelighetsgrad: Da jeg fortalte at jeg skulle sy dunbukser sa alle at det går ikke. De spådde dun i hele leiligheten og verdens undergang. Faktum var at jeg ikke møtte noen som trodde jeg skulle klare å få dunet ned i buksene, alt skulle havne på andre steder. Jeg hadde ikke tenkt så mye på at det skulle bli vanskelig å fylle buksene med dun før alle var kritiske til det. Det jeg tenkte mer på var hvor vanskelig det skulle bli å sy. Jeg hadde ikke så stor erfaring med å sy og jeg kunne ikke huske at jeg hadde sett dunbukser mer enn på bilder. Min konklusjon da dunbuksene var ferdige var at det var mye lettere å lage dem enn det de fleste trodde. Jeg tror nok at de fleste kan få funksjonelle bukser, selv med lite erfaring med å sy. Når jeg skriver "funksjonelle" så mener jeg at de ikke ser bra ut på catwalken, men de holder deg varm. For å holde vanskelighetsgraden nede er denne beskrivelsen så enkel som mulig. Det er gjennomsydde kanaler og ingen klaff innenfor glidelåsen. Om du vil ha et litt mer komplisert prosjekt som gir litt varmere dunbukser kan du legge til en klaff innenfor glidelåsen og ha kanaler som ikke er gjennomsydde. Gjennomsydde kanaler betyr at man syr sømmer tvers gjennom begge stoff. Dette lekker varme, men minsker sjansen kraftig for at man syr sammen feil stoffstykker ved at et stoffstykke kommer under et annet. Du burde unngå unødige hull i stoffet som skal omgi dunet siden dun kommer ut overalt. En ting man burde tenke på før man begynner å sy dunklær er at stoffet burde være tynt for å spare vekt. Siden man ikke sliter så mye på stoffet trenger det ikke være så slitesterkt. Dette er litt vanskeligere å sy i enn mange andre stofftyper.

Veiing av dun

Veiing av dun

Du trenger

  • Lett vind- og duntett stoff. Dette er ofte stoff som dessuten er vanntette og puster. Det trenger ikke være trelagsstoff. Siden med den ubeskyttede membranen skal uansett være inn mot dunet og er dermed beskyttet.
  • Lett duntett stoff. Denne skal sitte på innsiden. Det er praktisk om inner- og ytterstoffet ser forskjellige ut for å lettere kunne skille dem når du syr.
  • Forsterkningsstoff. Du trenger et kraftigere stoff, eller i hvert fall dobbelt lag, på knærne, baken og innsiden av beina lengst ned for å beskytte mot stålkanter.
  • Dun. Kan kjøpes hos en del butikker som selger stoff som er tilpasset friluftsliv, blant annet hos Extrem textil. De har også andre isoleringer om du ikke vil bruke dun. Det går også an å slakte en dundyne, men kvaliteten er dårligere. Puter inneholder mye fjær som tar stor plass, men som ikke varmer like bra som dun. Om du vil ha en dunbukse av høy kvalitet bør du dermed kjøpe dun spesielt til dette bruksområdet.
  • 2 stk glidelås. De skal kunne åpnes helt (kalles for "open end") og være like lange som buksen.
  • Bred borrelås
  • 2 stk plastspenner

Slik gjør du:

Sy først en testbukse. Denne trenger du ikke være så nøye med og spennene i midjen trengs ikke. Dessuten er det ikke så viktig at du setter på glidelåsene. Fyll den med noe for å simulere at det er dun i den. Det blir ganske mye stoff å holde styr på etter en stund, så det er lett at stoffet brettes og blir sydd fast der det ikke skal. Om du har gjennomsydde kanaler skal ytter- og innerstoffet være like stort. Det er praktisk om ytter- og innerstoffet ser forskjellige ut også når du syr testbuksen.

Start med å klippe ut stoffet etter testbuksen du har sydd og sprettet opp. Sy sikksakk i kantene på de stoffene som kan frynse. Spesielt innerstoffet kan være så tynt at du må minske trådspenningen for både over- og undertråd for å unngå at stoffet trykkes sammen av sytråden. Les i bruksanvisningen for symaskinen om du ikke vet hvordan du gjør det.

Stapping av dun i buksene

Legg dunet forsiktig i buksene

Sy sammen de delene som skal være på innsiden. Når man syr dunklær er det viktig å tenke på dunlekkasje. Dun kan lete seg fram gjennom hull der du ikke trodde det var mulig. Det innebærer at du skal sy med en liten nål og kort stinglengde når du syr sammen deler. Å sy dobbel søm, én innenfor den andre, er en fordel, ikke bare med tanke på om en søm skulle gå opp. Det gjør også at dun som skal lete seg mellom stoffstykkene må lete seg gjennom to tette sømmer. Leter de seg gjennom den innerste sømmen kommer de uansett ikke ut. Du skal ikke sy sammen delene på utsiden av beina, der skal du senere sy fast glidelåsene.

Brett inn 1 cm på alle kanter av forsterkningsstoffet som ikke skal inngå i sømmene til buksestoffet og sy fast til ytterstoffet. Nå skal du bruke lange sting siden du vil ha så få hull som mulig. Sy sammen de delene som skal være på utsiden. Akkurat som med innerstoffet skal du vente med å sy der glidelåsene skal være. Du har nå to separate bukser: én med ytterstoff og én med innerstoff.

Sy sammen ytter- og innerstoff. Det gjør du ved å sy skilleveggene som skal holde dunet på plass i kanalene og hindre at alt dun samles lengst ned. Siden kanalene skal være gjennomsydde gjør du det ved å sy rett gjennom begge stoffene. Disse skal sys med lange sting på tvers av buksen. Årsaken til at stingene skal være lange er ikke bare at du vil ha så få hull som mulig, men også for at dunet skal fordeles jevnt. Om en kanal får for mye dun kommer det overflødige til å trykkes ut fra den kanalen til de som ligger rundt. Man kan vel kalle det osmose. Passe høyde på kanalene er 15-20 cm.

Sy sammen buksene så de blir tette

Sy sammen buksene så de blir tette

Sy opp ved føttene ved å brette opp noen centimeter og sy fast (akkurat som det er på alle bukser). Brett også ned minst 5 cm i midjen og sy sammen. Sy fast plastspennene ved å klippe ut ytterstoff i to firkanter og sy fast det. Gjør ytterligere to firkanter som er mye lengre og sy fast den ene siden av borrelåsbåndet i den. Sy fast den andre siden av borrelåsbåndet i midjen. Sy deretter fast stoffstykket med borrelåsbåndet i midjen.

Nå er buksene klare for å fylles. For å finne ut hvor mye dun det skal være i hver kanal skal du anslå gjennomsnittlig tykkelse i kanalene. Deretter regner du ut areal for hver kanal og multipliserer med gjennomsnittlig tykkelse. Multiplisér med det volumet dunet trenger når det er luftig. Har dunet 750 i fillpower bør du ha 1 ounce (28 g) til 750 kubikktommer. Hvorfor sydde man bare i håndarbeidstimene i skolen? Man burde sydd i mattetimene også.

Dunbukse og dunjakke

Ferdige bukser og dunjakke på en fototur utenfor Longyearbyen

Når du har regnet ut mengden i hver kanal kan du begynne å legge inn dunet. Ta med deg en vekt, en bøtte, dunet, buksene og tape inn på et lite rom. Om du har en hundevalp får ikke den følge med. Sett bøtten på vekten og nullstill. Med forsiktige bevegelser fører du dun over i bøtten til vekten viser det tallet du skal ha. Flytt deretter dunet inn i buksen og tape for åpningen. Selv om en del dun flyr ut kommer du neppe til å miste mer enn et gram om du er forsiktig, men litt svinn må man regne med. Bry deg ikke om det er en trang kanal mellom beina som er eneste forbindelse mellom to deler av en kanal. Det blir kanskje kaldt på den ene siden første gangen du har dunbuksene på deg, men det fordeles raskt.

Lukk kanalen med en søm der det har vært åpent. Sy fast glidelåsene med dobbel søm.

Virker det komplisert og vanskelig? Om du ikke bryr deg om utseendet er det ikke så vanskelig bare du kommer i gang.


Til toppen av siden

Kommentarer

Hva syns du om Sy dunbukser? Send meg en kommentar!

Kommentaren blir sendt til meg via mail og blir ikke lagt ut på nettsiden.

Kommentar *

E-post

Artikkel/tema

Kontrollspørsmål *
Hva er hovedstaden i Norge?
(små bokstaver)

* Obligatorisk felt
Skjul kommentarfelt


eller publiser en kommentar her:



Du er kanskje også interessert i disse artiklene:

Sy skallvotter
Test av Svånå Mila vinterjakke
Skallbukse vinter
Hodeplagg: lue, ansiktsmaske og skibriller
Om å sy utstyr


Annonsere her?