Hopp til innholdet

Votter

Sist oppdatert 30. januar 2022

Votter på sommeren og høsten

På sommeren holder det ofte med tynne votter som verken er vind- eller vanntette. Det beste er ofte et par ullvotter, de man strikker selv duger som oftest utmerket. Holder man derimot på med friluftsliv på høsten stilles høyere krav til vottene. I tillegg til et isolerende lag bør man ha et lag utenpå som holder regn og vind ute og isoleringen tørr. Dette bør man ha siden det ofte er våtere og kaldere enn på sommeren. Man kan enten ha et par skinnhansker som er godt impregnerte med fett eller voks som man bruker til lærsko, eller av vanntett stoff. Skallvotter av vanntett og pustende stoff er ganske dyre, rundt 800 kr er ikke helt uvanlig; nesten en fjerdedel av det et bra enmannstelt koster, men det fins også alternativ til rundt 500 kroner. I butikker som selger klær fra forsvaret kan man ofte finne skallvotter som koster en brøkdel av det tilsvarende votter skulle koste i en vanlig butikk. Er du interessert i å sy ditt eget friluftsutstyr fins det potensial for å spare mye på å sy egne skallvotter. Fóret burde ikke sitte fast i skallaget, siden det kan bli for varmt samtidig som det er for kaldt uten noe på hendene som beskytter mot regn og vind. Det er også enklere å tørke hver del for seg enn å måtte tørke en vott med integrert fór.

Votter på vinteren

På vinteren stilles det enda strengere krav til vottene enn på høsten. Det er et minimum å ha votter og ikke hansker. I hansker er alle fingrene for seg og får derfor ikke varme fra hverandre. Kalde fingre kan i votter bevege seg på en helt annen måte for å få opp varmen. Selv om tommelen er for seg når man har votter på seg kan den lett legges sammen med de andre fingrene, selv om man holder i staver samtidig.

Vi har med oss to par ullvotter på vinterturer. Jeg har et par hjemmestrikkede ullvotter som er tovede for å bli varmere. Dessuten har jeg et par av et ullstoff som hørte til noen skinnvotter fra Hestra som jeg fikk for mange år siden. Skinnet er utslitt for lenge siden, men fóret holder fortsatt. Disse kan jeg ha utenpå hverandre for at det skal bli enda varmere. På kalde dager har jeg dessuten vanter uten fingre. Ved at fingrene er frie kan man gjør nesten alt som man kan med helt frie hender, samtidig som man beholder en stor del av varmen.

Ull innerst

På vinteren burde man bruke votter av ull når man går på ski. Når man tar av vottene kommer det lett inn litt snø, du tar på ting med snø med vottene og får snø på hendene. Dessuten kan det samles svette i dem under dagen selv på kalde dager. Dette gjør at det samles en del fukt under dagen, og fleece føles derfor for kaldt etter en stund. Jeg opplever iblant at vindtette fleecevanter med fingre føles kanldere enn fingerløse vanter av ull etter en halv dag ute. På grunn av fukten skal vottene med ned i soveposen på kvelden.

Utenpå ullvottene må man ha et skallag som holder snø og fukt ute. Her gjelder samme prinsipp som på høsten, men på turer der temperaturen er litt under null grader kan man klare seg med enklere bomullsvotter. Skallet må være stort for at man skal få plass til to lag innenfor og for at hånden skal få hånden inn og ut uten problem. Enda en forskjell mellom vinter og høst er at de vottene slites raskere på vinteren. På høsten har man dem ikke på seg hele tiden og når man bruker hendene tar man av seg vottene. På vinteren derimot har man på seg votter hele dagen og de slites mot staver og spader. Derfor er livslengden på votter ganske kort. Jeg regnet ut at mine første skinnvanter fra Hestra fikk et hull på tommelen etter ti ukers skigåing. Det fins votter som er forsterket på ulike vis, blant annet med kevlar. De kevlarforsterkede er mye dyrere enn de med vanlig forsterkning, men kanskje man sparer inn den høye prisen når man ikke må kjøpe nye votter like ofte. Slike votter er veldig stive og mer tilpasset typer friluftsliv der vottene slites veldig, for eksempel klatring.

Soveposevotter

Det fins votter som er varmere enn to lag ullvotter. De er fylt med dun- eller syntetfyll som man bruker i soveposer (for eksempel primaloft). De koster rundt 500 kroner og kan være verdt sin vekt i gull om du er en person som lett fryser. Siden vi ikke kjenner til noe bra samlingsnavn på denne typen votter pleier vi å kalle dem soveposevotter. Ingen friluftsklær varmer, de gjør bare at du beholder varmen som du selv eller skulle avgi til luften omkring. Til tross for det så kan det faktisk føles som at de varmen når man setter en varm hånd inn i dem. Personlig klarer jeg meg uten soveposevotter, men Erin bruker sine flittig. Skal du ha soveposevotter må du ha skallvotter som er større enn vanlig for å få plass til dem. Dette er viktig siden ytterstoffet oftest er tynt og ikke så slitesterkt som ytterlaget. De er heller ikke tilpasset for at man skal kunne gå på ski med dem, det kan over tid ødelegge fóret. Soveposevotter er derimot veldig bra om man er kald på fingrene når man skal sette opp eller ta ned teltet eller fotograferer.

Mer enn bare utstyr

Å holde seg varm handler ikke bare om utstyr, selv om utstyret hjelper en hel del. Hvordan du bruker utstyret er minst like viktig. Når det er som kaldest pleier jeg å ha på meg fingerløse vanter, doble ullvotter og skallvotter utenpå det. Når jeg må gjøre noe uten votter på hendene tar jeg av vottene, men beholder vantene på. Det er nå viktig at vottene passer bra inni hverandre slik at alle lagene som man tar av sitter fast i hverandre. En del fester vottene i snorer til jakken eller håndleddene, men jeg foretrekker å holde vottene fast under armen eller mellom beina og vende meg slik at åpningen kommer bort fra vindene. Det gjøre at de holder seg tørrere når det driver snø og dessuten holdes de varmere under lange manøvrer uten votter. Ulempen med dette er at sjansen er større for at de blåser bort. Nå til det som kan virke som det mest selvsagte tipset på Friluftsnett: Ta av deg vottene så lite som mulig. Det høres selvsagt ut, men å gjøre det hele tiden uten å tenke på det er noe annet. Trenger man gjøre noe med bare hender tar man av en vott. Det er veldig sjelden man trenger stor fingerferdighet med to hender samtidig. Man gjør det som skal gjøres uten votter og setter deretter votten på igjen. Du skal ikke gjøre hele momentet uten votter, bare det du ikke kan gjøre med dem på. Skal du løsne opp en knute trenger du kanskje ikke ha bare fingre når du knyter opp hele knuten. Her er det viktig at vottene glir lett av og på så det ikke føles som for mye styr å ta dem på. Det gjør i så fall at du ikke setter dem på igjen når det bare er en kort stund til neste gang du må ta dem av. Neste gang du må ta dem av tar du av deg på den andre hånden som er varmere. Votter som man ikke har på seg burde være lett tilgjengelige så du ikke må lete og åpne mange glidelåser når du trenger dem. Trenger du dem så er du kanskje stiv i fingrene, som gjør letingen vanskeligere. Har du votter i lommene har du høyre vott i høyre lomme og venstre vott i venstre lomme. Du skal vite hvilken vott du får fram. Er fingrene stive kan hvert sekund føles viktig når det blåser. Flere tips om hvordan man unngår å fryse på hendene og andre kroppsdeler når man holder på med friluftsliv finner du i artikkelen Holde varmen.

Og til slutt: Tilpass utstyret så du kan gjøre mest mulig med vottene på. Små spenner fungerer ofte i butikken, men ikke når man holder på med vinterfriluftsliv på fjellet i lave temperaturer. Finn fram noen tykke votter fra butikkhyllene neste gang du kjøper telt eller ryggsekk og test hva du kan gjøre med votter på hendene.

Stikkord:

Legg inn en kommentar