Mest leste artikler siste 30 dager:
FuglefotograferingTest av fotoryggsekk: F-stop SukhaViltkameraStativTest av Lowepro Pro Runner 450 AW


Stativ

Lagt inn av Staffan Sandberg 12. mars 2012. Revidert 8. desember 2013.

Etter kamera, objektiv, fotoveske og minnekort er stativ det første mange naturfotografer kjøper. Det er nødvendig for å ikke bli begrenset av å måtte legge kameraet på steiner og ryggsekken når man har lange lukkertider. Det er et stort utvalg av stativ i internettbutikker i dag og det kan virke vanskelig å velge stativ. Derimot har de fleste fotobutikker dårlig utvalg av stativ på lager som er egnet for naturfoto, som er synd med tanke på at man gjerne vil se stativet før man kjøper det. Her kommer noen tips om hva man skal se etter når man skal kjøpe et stativ til naturfotografering. Du kommer til å se at det overveldende utvalget raskt krymper om man har en del krav.

Vekt

Det første du burde tenke på er hvilken vekt du vil ha. Selv om det generelt er sånn at jo tyngre fotoutstyret er, desto bedre er det, så er nok stativ alene om at det er nettopp tyngden som gjør det bedre. Stativ er nok også den delen av frilufstutstyret mitt der jeg har sørget for at vekten er høy. Et lett stativ føles vinglete når man setter på tungt fotoutstyr. Dessuten kan det gi mye større vibrasjoner. Om man har et lett stativ og det blåser en del kan det ofte være like bra å holde kameraet i hånden som å bruke stativet. Selv om det er store fordeler med tunge stativ når man fotograferer må man som med alt annet gjøre en avveining av hvor mye man skal ha med seg. Om du holder mye på med friluftsliv der du bærer alt du trenger for en uke på ryggen har du helt andre prioriteringer enn om du bare tar korte fototurer og har med deg dagsturutstyr.

En generell tommelfingerregel sier at stativet med hode må være 1,5 ganger så tungt som kamerautstyret du skal sette på det, men med et karbonstativ kan du klare deg med et stativ som er like tungt som fotoutstyret. Om du stort sett bruker kamera, objektiv og tilbehør som veier 1,5 kg, betyr det at du trenger et stativ med hode som veier minst 1,5 kg hvis du kjøper karbon, eller 2,25 kg hvis du kjøper aluminium.

Materiale

Aluminium er det vanligste materialet som stativ lages av. Det er holdbart, ikke altfor tungt og billig. Man kan finne billige stativ som i stor grad er laget av plast, men på grunn av dårlig holdbarhet anbefaler vi ikke disse. Det fins også stativ av tre og karbon som er lette, holdbare og tar opp vibrasjoner bedre enn metall. Ulempen er prisen, først og fremst for kullfiber.

Antall seksjoner/bein

De fleste stativ har tre bein som hver består av 3-5 seksjoner (en del kaller seksjoner for bein) som kan felles sammen. Fordelen med mange seksjoner er at stativet blir lite når det slås sammen, ulempen er at det er mer styr å felle den ut til full lengde. Man mister også litt stabilitet, men kjøper du et stativ med bra kvalitet har det ikke veldig mye å si. Vil du få plass til stativet inni dagstursekken kan det være bra med et stativ under 60 cm sammenslått. Husk å regne med høyden til hodet i tillegg. Vi foretrekker stativ med 3-4 seksjoner. Med fem seksjoner syns vi det blir for mye å styr å få stativet opp i full høyde og felle det ned igjen.

Laveste høyde på stativet

Om man er en allsidig naturfotograf er det helt nødvendig at man kan senke stativet nesten helt ned til bakken. Det gjelder først og fremst for den som er interessert i makrofotografering, men også landskapsfotografer kan iblant ha behov for å senke stativet langt ned for å få med noe i forgrunnen. Om ikke stativbeina kan felles ned i spagat fins det iblant andre løsninger på dette. På en del stativ kan man feste kameraet opp-ned under stativet for å få det ned mot bakken. Det blir mye styr, så man vegrer seg for å gjøre det. En annen løsning er at man har en midtstang som man kan felle ut og vinkle slik at den når ned til bakken. Det er best om man kan bruke stativet som normalt også helt nede ved bakken. Det blir mest stabilt og enklere å bruke. Vi vil helst ha stativ som går ned til 10 cm over bakken (uten hode).

Mange er opptatt av at stativet skal kunne felles ut og nå opp i din egen øyehøyde slik at man slipper å bøye seg når man fotograferer. Naturfotografer vil sjelden få stativet opp i full høyde. Det blir det ofte kjedelige bilder av. Man ønsker heller å komme lavere ned for å få med forgrunnen eller fotografere makro. Vi er derfor ikke så opptatt av makshøyde, men vil ha et stativ som kan gå opp til i hvert fall 120 cm uten midtstang.

Midtstang

De fleste stativ selges med en midtstang, som kan øke maksimumhøyden på stativet når det trengs. Vi mener stabiliteten til midtstangen er så dårlig at man helst burde kjøpe stativ uten midtstang og slippe den ekstra vekten. Med en del stativ kan man eventuelt fjerne deler av midtstangen om man ikke har bruk for den. Under midtstangen eller stativplaten er det praktisk med en krok man kan henge noe tungt i, for eksempel kameravesken, for å gjøre stativet stødigere.

Andre detaljer på stativet

Mange naturfotografer mener man burde ha pigger på stativføttene og mange stativ har derfor gummiføtter som man kan skru bort slik at piggene kommer fram. Jeg mener man ikke har bruk for det om underlaget er flatt eller med struktur. Om du ofte fotograferer på is som heller så blir det noe annet, for eksempel på isbreer. En del mener man trenger truger på stativet om man fotograferer på snø. Vi er oftere på fjellet der det er mer hardpakket snø enn i skogen og bruker ikke dette. Det kan være praktisk iblant, men stort sett er det bare å felle beina lengre ut. Ofte kan man kjøpe pigger og truger som ekstrautstyr.

Iblant når man fotograferer når man er på tur går man rundt og holder en del i stativet. Stativ av metall leder varmen altfor lett bort fra hånden, selv om man har tykke votter på seg. Derfor har en del stativ neopren på beina som man kan holde i. Det gjør stor forskjell for varmen på hendene. Om det ikke fins på stativet er det lett å lage dette selv med rørisolering, som man finner der man kjøper byggematerialer, og tape.

En del stativ har vater. Det er praktisk om man ikke har et kamera med innebygd vater, for eksempel Canon 7D. Tenk på at om du har et stativhode med kuleledd så betyr det ikke så mye om stativbeina står rett, da bør man i stedet ha vater på stativhodet over kulen. Hvis du ikke har mulighet til å panorere over kulen er det likevel viktig å ha beina rett ved panoreringer.

Stativhode

Det er først og fremst to typer stativhoder man kan velge mellom: kulehode og videohode. Videohode er først og fremst, som navnet tilsier, ment for filming. De har en spak som man styrer kameraet med. Når man har funnet riktig vinkel vrir man spaken for å låse kameraet i riktig posisjon. En annen spak brukes for å stille inn hvor tregt det skal være ved panorering. En fordel med videohode er at det er lett å panorere. Min erfaring er at det mest handler om en vanesak hva man foretrekker.

Kulehodet består av et kuleledd som kameraet sitter på. Kulehoder har et eller flere justeringsratt som man kan skru på. Om det bare er ett bruker man det for å låse kulen med kameraet i riktig posisjon. Hva de andre brukes til varierer, men et vanlig bruksområde er å gjøre det mulig og bestemme friksjonen ved panorering av hele kulehodet. En annen vanlig funksjon er å bestemme friksjonen i kulehodet. Ved å skru den igjen passe hardt kan man sørge for at det er lett å bevege kameraet, samtidig som det er mulig å slippe kameraet uten å måtte låse kulen når man har funnet riktig vinkel. Problemet med kuleledd er at de er vanskeligere å bruke på høykant, men det kan løses med en l-plate som festes på kameraet. Da kan man lett feste kameraet på høykant på hodet.

En viktig egenskap ved kulehodene er størrelsen på kulen. Jo større kule, jo lettere er det å finjustere kameraposisjonen og det hele blir mer stabilt. Vi anbefaler en kule på minst 40 mm, i hvert fall om du bruker objektiv på 300 mm eller mer. Om man ofte panorerer med stativet burde man finne et kulehode som har panorering over kulen, da slipper man problemer når stativet ikke står i vater. Det er også en stor fordel med vater over kulen slik at man ser om kameraet er i vater eller ikke, uavhengig av hvordan stativbeina og -hodet står.

I tillegg til stativ og hode trenger man et hurtigfeste, det vil si den delen man fester kameraet med kameraplate på, og kamera- og/eller objektivplate. Det følger med de fleste stativhoder, men er ofte mulig å kjøpe separat om man ønsker en annen type. Noen hurtigfester passer til flere stativhodemerker, men ikke alle, så sjekk kompabilitet før du kjøper fra et annet merke enn hodet. Hurtigfestet har en låsemekanisme for å holde kameraet på plass, enten som en skrue eller en hurtigutløserarm. Med hurtigutløserarm er det viktig at platen som sitter på kameraet passer til hurtigfestet slik at det ikke blir slingring mellom den og hurtigfestet. Det er lettere å få det helt fast med en skrue, men er enklere med utløserarm. Kjøper du plate og hurtigfeste fra samme merke anbefaler vi utløserarm.

For å feste kameraet eller objektivet til hurtigfestet trenger du en plate som du skrur fast på kameraet/objektivet og setter i hurtigfestet. En del merker lager modellspesifikke plater som sitter som støpt, men da trenger du en plate til hvert kamera/objektiv.

Akkurat som med stativbeina er det viktig at man dimensjonerer stativhodet etter tyngden på kamerautstyret, eller helst overdimensjonerer. Lette, billige stativ og stativhoder gjør at det blir vinglete og det ødelegger følelsen ved fotograferingen.

Et stativ for naturfotografer burde kunne felles helt ned.

Et stativ for naturfotografer burde kunne felles helt ned.

Stativene vi bruker

Vi har hvert vårt Soligor PT 137. Da det fantes på markedet var det et billig alternativ om man ville ha et stativ som kan felles helt ned til bakken. Stativet veier 1,3 kg, så det kan følge med på alle turer. I tillegg har jeg et Gitzo 1340 med Digipod BH-55. Til sammen veier stativet 3,3 kg og tar en del plass, så det kan dessverre ikke følge med på alle turer. Jeg angrer meg hver gang Gitzo-stativet ikke er med og det er bra motiv en kveld med vind. Erin kjøpte høsten 2013 et Photo Clam PT124 med Photo Clam Pro Gold III Easy PQR. Det er laget av karbon, har fire seksjoner, vater og panorering over hodet og går ned til 19 cm over bakken. Til sammen veier stativet 1,7 kg og skal fungere som et allroundstativ som skal være med på de fleste turer.


Til toppen av siden

Kommentarer

Hva syns du om Stativ? Send meg en kommentar!

Kommentaren blir sendt til meg via mail og blir ikke lagt ut på nettsiden.

Kommentar *

E-post

Artikkel/tema

Kontrollspørsmål *
Hva er hovedstaden i Norge?
(små bokstaver)

* Obligatorisk felt
Skjul kommentarfelt


eller publiser en kommentar her:





Du er kanskje også interessert i disse artiklene:

Viltkamera
1 Oversikt over makroutstyr
3 Mellomringer og belger
Adobes fotoprogramvare
5 Telekonverter til makrofotografering


Annonsere her?