Sist oppdatert 30. januar 2022
Først litt statistikk
Blir man tatt av et skred er man tilnærmet fullstendig avhengig av at noen i umiddelbar nærhet kan grave en ut. Ni av ti personer overlever de første femten minuttene, mens bare en av fire overlever de første 45 minuttene. To timer etter skredet har gått lever omtrent en av ti (tallene er hentet fra boka «Laviner – En handbok» utgitt i 2000 av det svenske Fjällsäkerhetsrådet). Ikke bare må redningsmannskaper bruke tid på å komme til området, de må også ofte bruke mye tid på å grave frem personen(e). Fins det noen i nærheten som kan starte letingen umiddelbart øker sjansene for å overleve betraktelig.
Få oversikt over situasjonen
Det første man gjør når det har gått et skred og man vet/mistenker at noen ligger begravd er å skaffe seg oversikt over området. Om man skal ringe etter hjelp med én gang eller når man har lokalisert eller gravet fram personen blir en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle. Tiden man mister på å ringe betyr mye, og ofte vil ikke redningsmannskaper komme fram i tide uansett. I de fleste situasjoner er det derfor mest hensiktsmessig å i hvert fall lokalisere personen og begynne å grave før man ringer. Husk at selv om man er sikker på at ingen ble tatt av skredet burde man ringe og fortelle om at skredet har gått og at ingen er begravd, slik at det ikke settes i gang en unødig redningsoperasjon. Det gjelder først og fremst i populære turområder.
Om den/de savnede ikke har på seg skredsøker
Jeg skal først gi råd om hva man gjør når det har gått et skred og den/de savnede ikke har skredsøker. Er skredområdet stort tar det lang tid å systematisk søke gjennom med søkestang, derfor er det lurt å bruke litt tid først på å se etter alle slags tegn som kan antyde hvor personen(e) ligger. Generelt sett vil store og tunge ting fraktes kortere enn små og lette. Om man ser en ski, stav, et klesplagg eller lignende, som alle er lettere enn en person, er det størst sannsynlighet for at personen(e) ligger over disse gjenstandene. Noen ganger kan man også se deler av personen stikke opp av snøen. I en krisesituasjon er det lett å sette i gang uten å tenke seg om, og da er faren stor for at man overser slike detaljer. Bruk derfor litt tid før letingen settes i gang på å se over området etter tegn på hvor personen kan ligge. Noen ganger kan det også være mulig å høre personen(e). Om det ikke fins slike tegn er eneste måten å redde personen(e) på å systematisk søke gjennom hele området med en søkestang. Om man er flere burde man bruke tid på å bestemme seg for hvem som går hvor slik at man søker gjennom området mest mulig effektivt. Pek ut en leder med én gang som organiserer letingen. Er man mange nok til å dekke hele bredden av skredet stiller man seg på rekke. Hver person stikker søkestangen først rett foran seg, så til høyre og til venstre. Rekkefølgen er ikke så viktig, men det er viktig at alle gjør det i samme rekkefølge slik at man ikke kommer i veien for hverandre. Man skal stå ca 60 cm fra hverandre. Alle som har blitt funnet levende har blitt funnet mindre enn to meter under overflaten, derfor skal man først og fremst stikke søkestangen ned ca to meter. Når alle på rekken har stukket søkestangen ned i snøen tre ganger går man ett skritt, ca 60 cm, fram og gjentar prosedyren. Om det fins tegn på hvor personen kan befinne seg er det mest effektivt å gjøre et spontant søk, det vil si at man bruker søkestangen der man tror personen ligger for å prøve å lokalisere personen.
Om den/de savnede har på seg skredsøker
Om både de som leter og den/de savnede har på seg skredsøkere kan letingen bli betydelig enklere, forutsatt at de som leter vet hvordan de skal bruke skredsøkerne. Det er viktig å trene på dette ofte med de man er på tur med slik at det sitter i ryggmargen om man en dag får bruk for det. Om noen av de savnede har skredsøker, og noen ikke, burde man prioritere de som har skredsøker først, siden det går raskest å finne dem. Når man skal bruke skredsøkere i søket er det veldig viktig å samle alle personer som befinner seg i området for å forsikre seg om at alle har skrudd sin skredsøker over på «Search». Om én eller flere personer som ikke er begravd fortsatt har sin skredsøker innstilt på «Send» blir det svært vanskelig å finne de som faktisk er begravd, siden man også vil få inn signalet fra den som ikke er begravd. Det varierer i hvor stor radius en skredsøker kan fange opp signalet fra andre skredsøkere, men 50 meter er ganske vanlig. Hvis skredområdet er så stort at man ikke fanger opp signalet med én gang må man starte med å lete etter signalet. Da kan man enten la alle spontant løpe ut og lete etter signalet, eller man kan gjøre letingen mer systematisk. Hva som er best avhenger av hvor mange man er, hvor rutinerte de er og hvor stort området er. Er det et lite område vil man uansett fange opp signalet ganske raskt, og da er det unødvendig å bruke tid på å organisere letingen. Om området er stort blir det en vurderingssak om det er verdt å bruke tid på å organisere seg. Bestemmer man seg for å søke organisert kan én person dekke hele området ved å gå vertikalt, om bredden til skredområdet er mindre enn ca 40 meter. Om bredden er mer enn 40 meter kan man gå i sikksakk oppover skredområdet. Det skal være maks 30 meter mellom der man går (vertikalt), og man skal gå maks 20 meter fra kanten av skredområdet.
Når man plukker opp et signal fra en skredsøker må man kanskje først følge det analoge signalet før man er nærme nok til å få en retning (om skredsøkeren har den funksjonen) og distanse. Det analoge signalet er kun et lydsignal som indikerer hvor nærme man er. Når man plukker opp signalet følger man pilen. Gå i vanlig gåtempo. Skredsøkeren har en forsinkelse i signalet som gjør at søket blir mer nøyaktig om man går i stedet for å løpe. Først vil signalet bli sterkere og sterkere, så vil det bli svakere. Når det har blitt svakere noen meter snur man og går tilbake til der det var sterkest og går enten til høyre eller venstre. Gjenta denne prosedyren til du går bare noen meter før signalet blir svakere igjen. For å finsøke etter signalet holder man skredsøkeren vannrett rett over snøen og fører skredsøkeren framover til signalet minsker, bakover igjen til det er på topp, deretter til høyre og venstre på samme måte. Ikke snu skredsøkeren når du endrer retning, hold den i samme posisjon hele tiden. Marker i snøen med linjer der signalet blir svakere. Med én gang du finner punktet der signalet er sterkest markerer du stedet, for eksempel med en søkestang. Noter deg også distansen som står på skredsøkeren når du holder den nede ved bakken der signalet er sterkest. Da får du en indikasjon på hvor dypt personen er begravd.
Å grave ut en person som er tatt av snøskred
Når man har lokalisert personen så godt det lar seg gjøre må man bruke søkestangen for å finne ut mer nøyaktig hvor personen ligger. La søkestangen stå der den treffer personen. Om personen er begravd dypere enn en halv meter er det best å grave nedenfra, altså litt nedenfor personen i bakken. Selv om personen ligger like under overflaten kan det ta lang tid å grave personen ut. Snøen er gjerne hard som betong, og det kreves store krefter og en solid spade å grave ned. Bruk spade til du nærmer deg personen, og grav ut den siste biten med hendene for å unngå ytterligere skader. Vær forsiktig når dere går rundt området og graver slik at personens lufttilgang ikke forstyrres. Når man har gravet fram til personen er det viktig å være svært forsiktig. Prioriter å få fram hodet, frigi luftveiene og grave ut brystkassen slik at personen får puste. Antakelig er personen nedkjølt, og da er det kritisk at man beveger personen så lite som mulig, slik at ikke det kalde blodet fraktes lettere rundt i kroppen. Personen kan også ha skader som forverres om han/hun beveger seg. Om personen ikke puster starter du med å gi kunstig åndedrett med munn-til-munn metoden. Selv om man ikke oppdager en puls kan personen fortsatt være i live. Gjør ditt beste for å holde personen varm til redningspersonalet kommer.
Hva kan man selv gjøre om man blir tatt av et skred?
I de fleste tilfeller rekker man nok ikke å tenke noe særlig om man blir tatt av et skred, men det er flere ting man kan gjøre for å øke egne sjanser for å overleve. Som sagt tidligere er man uansett avhengig av andre for å bli gravd ut i de fleste tilfeller. Et snøskred har mye til felles med en elv. Som sagt over blir store og tunge ting liggende øverst, mens mindre og lettere ting dras med lenger av snøskredet. Mens skredet går er det mange som mener at man ved å gjøre svømmebevegelser (brystsvømming, crawl tror jeg ikke fungerer like bra) kan holde seg høyere oppe i snømassene. Samtidig er det viktig å forsøke å lage et luftrom ved å bruke armene. Det er oftest luft som er den begrensende faktoren for de som blir tatt av snøskred. Ofte klarer man verken å komme høyt opp i snømassene eller skape et luftrom. Ofte blir munnen fylt fullstendig av snø, og snømassene blir harde som betong når skredet har gått. Man blir liggende fullstendig fastlåst i snøen. Selv om man bare ligger én meter under overflaten kan det ta for lang tid for turkameraten å grave gjennom den steinharde snøen til at man overlever.
Vårt råd er derfor at man i størst mulig grad holder seg unna skredfarlige områder, skaffer seg det nødvendige skredutstyret og trener mye på å bruke det med de man går på tur med.