Sist oppdatert 1. februar 2021
I denne artikkelen beskriver jeg flåtten, dens livssyklus og sykdommene den kan overføre til mennesker og dyr. Ulike midler man kan benytte seg av for å beskytte seg mot flåttbitt presenteres i en egen artikkel der jeg også skriver om midler man kan bruke for å beskytte hunder mot flått.
Litt om flåtten
Den vanligste flåttarten i Norge heter Ixodes ricinus, også kjent som skogflått. Flåtten er en midd, som vil si at den hører til edderkoppfamilien og har åtte bein. Den er alt fra 0,5 til 2 mm lang fra nymfe- til voksenstadiet, men kan bli inntil 1,5 cm lang når den har sugd blod. Voksne hanner er tilnærmet svarte, mens hunnene har rød bakkropp. Når den har sugd blod blir den blågrå. Flåtten går gjennom fire livsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Larven har bare seks bein mens nymfen og den voksne flåtten har åtte.
Utbredelse
I Skandinavia fins flåtten i hovedsak ved kysten, men siden den kan transporteres med fugler kan den også leve i perioder lengre inn i landet. Slike bestander overlever som oftest bare noen år før de dør ut igjen. I Norge er flåtten vanligst på Sørlandet og fins langs kysten nord til Helgeland i Nordland. I Sverige fins den nord til Gävle, men det fins også spredte forekomster nord for disse grensene. Hjortedyr er vert for den voksne flåtten, derfor fins det gjerne ekstra mye flått i områder med mye hjortedyr, som på Hitra i Sør-Trøndelag. Flåtten er aktiv omtrent så lenge det ikke er frost i bakken, fra omtrent april til oktober.
Livssyklus
Både larver, nymfer og voksne (bortsett fra hannene) kan suge blod av mennesker. Den voksne hunnen suger blod for å legge egg, mens den voksne hannen vil lete etter vertsdyr for å finne en hunn å pare seg med. Når hunnen har sugd nok blod faller hun av og graver seg litt ned i strølaget på bakken. Der legger hun 2000-3000 egg som klekkes etter noen uker. Larvene kryper opp i vegetasjonene for å kunne feste seg til og suge blod av forbipasserende fugler, pattedyr eller firfisler. Flåtten kan ikke hoppe, den lar seg bare falle ned på vertsdyret når det passerer. Larvene er veldig små (0,5 mm) og sitter ikke så godt fast, så det er sjelden vi legger merke til at vi har en flåttlarve. Bare ved å klø på den kan den ramle av. Etter noen dager har larven blitt 1,5 mm og slipper taket. Etter én til flere måneder, avhengig av temperaturen, når larven nymfestadiet. Da går den gjerne i dvale over vinteren før den finner et nytt vertsdyr på samme måte som da den var larve. Etter å ha sugd blod igjen forvandler den seg til en voksen og overvintrer igjen. Neste sesong leter hannen etter en hunn, og hunnen suger blod og legger egg.
Sykdommer
For noen tiår siden utgjorde ikke flåtten noen trussel mot verken mennesker eller dyr og det eneste ubehagelige ved dette lille edderkoppdyret var at det sugde blod. Borrelia, eller Lyme borreliose, og TBE er i dag de vanligste sykdommene som kan overføres fra flåtten til mennesker, men også til hunder. Borrelia er en bakterie som kan ramme nervesystemet og føre til lammelser, leddsykdom og smerter, mens TBE er et virus som kan føre til hjernebetennelse. Det er først og fremst den voksne flåtten og nymfen som bærer sykdommer og mellom 20 og 60 % antas å bære borreliabakterien. Likevel utvikler bare 5 % av de som blir infisert sykdommen. Om man fjerner flåtten innen den har sittet fast i 24 timer reduseres risikoen for smitte betraktelig, i hvert fall for bakterier.