Sovepose

Sist oppdatert 24. mars 2022

Når du skal bestemme seg for hvilken sovepose du skal kjøpe er det fire ting å tenke på:

1. Type fyll
2. Vekt
3. Hvor lav temperatur den er laget for
4. Pris

Sover du ute året rundt trenger du antakelig minst to soveposer for å holde deg varm uten at det blir for tungt å bære sommerstid.

Type fyll: syntetisk, dun eller en kombinasjon

Du merker ingen større forskjell mellom ulike syntetfyll bortsett fra vekt og volum. Derimot merker du forskjell mot dun. Fortsatt har ingen lykkes med å lage et syntetfyll til en god pris som varmer like bra, er like komfortabelt og kan komprimeres like mye som dun. Kanskje ikke så rart siden evolusjonen har hatt mye lengre tid på å lage en bra og lett isolasjon enn hva fabrikkene har. Dun har blitt utviklet med samme mål som syntetfyll: isolere så bra som mulig til en så lav vekt som mulig.

Våt dun isolerer dårlig

Problemet med dun er at det er dyrere og isolerer dårligere om det blir vått. Det gjør det til en ulempe først og fremst på vinteren når det ofte blir kondens i soveposen under natten. Samtidig er marginene mindre på vinteren om soveposen ikke isolerer like godt. Når soveposen har blitt våt er det viktig at den får igjen volumet når den er tørr igjen. Hvis det ikke er nok å riste den kan du kjøre den i tørketrommelen med tennisballer.

Fillpower og dunandel

Kvaliteten på dunet angis enten i fillpower og/eller andel dun. Fillpower testes ved at man lar dunet ligge i noen dager og bli luftig. Deretter tar man en del av dunet i en sylinder og legger en vekt over. Jo større volum dunet tar, jo høyere fillpower. Det fins ingen standarisert test for fillpower, det foregår forskjellig i ulike land. Derfor kan fillpower ha visse variasjoner mellom ulike produsenter. Dunandelen angis som for eksempel 90/10, som betyr at det er 90 % dun og 10 % fjær. En god sovepose har høy fillpower og mye dun.

Dunsoveposer mister dun med tiden. Selv om du syns det forsvinner en del når du finner dun i soveposen, på klærne og mange andre steder i pakningen, er det mye dun igjen. Bruker du soveposen mye kommer du til å få en lettere og kaldere soveposer for turer når det er varmt. Syntet mister derimot ikke vekt, fyllet blir bare slitt og varmer dårligere.

En del soveposemodeller har en kombinasjon av syntetfyll og dun. Det kan være et godt alternativ for å få en litt lettere sovepose, uten at det får like store konsekvenser om soveposen samler fukt på tur.

En sovepose skal være oppakket så mye som mulig for at ikke isoleringen skal bli dårligere. Fillpower reduseres nemlig etter noen års bruk. Jeg henger soveposene i et oppheng i taket når de ikke er i bruk. For å ikke miste kompresjonstrekket legger jeg det i soveposen.

Komfort- og ekstremtemperatur

Komforttemperatur skal si ved hvilken temperatur en person klarer å sove behagelig, mens ekstremtemperatur sier ved hvilken temperatur man overlever. Det kan kanskje virke rart å oppgi hva man overlever ved når de fleste vil vite ved hvor kalde temperaturer man sover komfortabelt. Siden vi alle er forskjellige kan det likevel være nyttig å ha to temperaturangivelser. Fryser du lett bør du velge en sovepose med komforttemperatur som er minst like lav som den du regner med å sove ute i. Har du ikke like lett for å fryse kan en temperatur et sted mellom komfort- og ekstremtemperaturen være mer riktig som din komforttemperatur. Hvordan du klarer å holde varmen avhenger blant annet av fysiologi (kroppsstørrelse, mengde fett, hormoner), liggeunderlag, hvilke klær du har på deg når du sover og hvor beskyttet du ligger.

Standardisering av temperaturangivelse: EN 13537

Lenge hadde hver produsent sin egen metode for å måle hvilken temperatur en sovepose klarte. I 2005 gikk man over til å bruke en standardisert metode kalt EN 13537. Dette gjør det mye lettere å sammenligne ulike merker. Den standardiserte testen går ut på at man legger en dukke i en sovepose i et rom med en standardisert temperatur. Dukkens «hudtemperatur» stiller man til 34 grader, som er normal hudtemperatur for et menneske. Deretter måler man hvor mye energi som må tilføres for at dukken skal holde samme temperatur.

På sommeren pleier de fleste å trenge en sovepose med komforttemperatur på noen få plussgrader eller null grader. Om du også er på tur på høsten bør du velge en sovepose som også holder deg varm når det blir noen minusgrader. Er du ute på vinterturer og har en vintersovepose i tillegg er det greit å slippe å dra med den tunge vintersoveposen så snart det blir et par minusgrader.

Pris

Prisen på soveposen burde ikke avskrekke om man vet at man kommer til å sove ute ofte. Det tar lang tid før den slites ut. Jeg har en sommersovepose i dun fra 2004 og det er først etter ca. femten år at den viser tegn på redusert isolasjonsevne. Det skyldes i stor grad de få gangene jeg har måttet kjøre den i vaskemaskinen. En sovepose for tre sesonger koster fra ca. 1600 kr og oppover. Skal du kjøpe en dunsovepose må du ut med det dobbelte eller tredobbelte. En vintersovepose koster gjerne det dobbelte av tresesongssoveposer.

Krage

Vintersoveposer bør ha en krage, som betyr en ekstra snøring som man kan dra igjen rundt halsen. Ved å dra den igjen kan man ligge med den vanlige åpningen helt åpen og heller ha på en god og varm lue eller balaklava. Kalde vinternetter er det ofte mer behagelig å ligge med kragen snørt igjen i stedet for å dra igjen den ytterste åpningen på soveposen. Snører du den ytterste åpningen nesten helt igjen får du mer kondens i soveposen, men puster inn mer oppvarmet luft.

Glidelås

Glidelåsen er en kuldebro som slipper ut en del varme. Jo kortere glidelåsen er, desto mindre varme slippes ut og dermed trenger man mindre fyll, som igjen betyr en lettere sovepose. Vintersoveposer har ofte en klaff på innsiden som minsker varmetapet gjennom glidelåsen, men på de kaldeste turene kan det være best med en kortere glidelås på soveposen.

Glidelås på høyre eller venstre side på soveposen

På mange soveposer kan man velge om man vil ha glidelås på høyre eller venstre side. Dette er for at man skal kunne koble sammen to soveposer. Selv om soveposene ikke er laget av samme firma er ofte glidelåsene det (oftest YKK), som innebærer at man kan koble sammen soveposer fra ulike merker. Kontrollér soveposen til potensielle kjærester så du ikke velger noen som har glidelåsen på feil side.

Størrelse: lengde og bredde

De mer populære soveposene kommer i flere ulike størrelser. Korte personer kan spare en del vekt og høye personer kan få bedre komfort ved å velge rett lengde. Det er imidlertid ikke bare lengden som burde tilpasses, også normalbredden er ikke optimal for en del. Derfor selger en del produsenter en ekstra isoleringsbit som man setter i glidelåsen for å øke omkretsen. Noen soveposeprodusenter, som Isbjørn, lager soveposer etter mål.

Tilbehør: trekk, innerpose og myggnett

Soveposer er sjelden verken regn- eller vindtette. Skal man sove der det er sjanse for at man får regn over seg kan man kjøpe et regntett trekk, også kalt grevling. Det kan også være bra om man sover under bar himmel og det blåser. Trekk beskytter i tillegg mot at soveposen blir skitten. Jo mindre man vasker en sovepose desto lengre holder den deg varm.

For å holde soveposen ren innvendig kan man bruke innerlaken. Silkelaken er lettest, men man kan oppleve at man virrer seg inn i dem og det er vanskelig å komme ned i soveposen. Fleecelaken kan senke komforttemperaturen med fire til seks grader, men veier litt ekstra. De kan brukes når man skal sove i kaldere temperaturer enn det soveposen er laget for, men husk at fyllet i soveposen varmer bedre enn fleece i forhold til vekten. Som innerpose kan jeg anbefale en fra Coolmax. Den er lett og tykk nok til at man kommer ned i soveposen uten problem.

Et annet tilbehør som en del produsenter selger er myggnett, som kan redde en natts søvn om man sover uten telt.