Sist oppdatert 30. januar 2022
Fra 1972 til i dag har mellom fire og fem personer omkommet i snøskred i Norge hvert år (personer som har vært på tur, hentet fra Snøskred.no). Holder man på med friluftsliv om vinteren burde man ha grunnleggende kunnskaper om snøskred. Jeg holder oss stort sett unna såpass bratt terreng at det er fare for snøskred når jeg er på tur, men det er uansett bra å ha grunnleggende kunnskaper om hvordan man unngår skred, når og hvor det er størst skredfare og hva man gjør om en selv eller andre blir utsatt for skred. Den enkleste måten å unngå snøskred er selvfølgelig å holde seg helt unna skredfarlige områder. For de som liker å gå på toppturer er det tilnærmet umulig, og også for oss som holder oss til bortoverturer kan det iblant være vanskelig når man for eksempel må over et pass. Selv om man klarer å holde seg helt unna skredfarlige områder og bare går i dalene kan det jo hende man en dag er vitne til at andre blir tatt av skred i nærheten, og da burde man vite hva man skal gjøre for å redde personen(e) så raskt som mulig.
Rådene i denne artikkelen må bare ses på som en kort og noe overfladisk innføring i snøskred. Det er skrevet mange bra bøker om emnet og det er selvsagt ikke mulig å dekke alle aspekter i en artikkel. Om man er mye i skredutsatte områder, for eksempel om man går mye på toppturer, holder ikke en artikkel som denne og jeg anbefaler derfor å i tillegg kjøpe og lese en bok om snøskred, og gjerne ta et kurs. I tillegg til denne artikkelen har jeg skrevet om hva man skal gjøre når det har gått et snøskred.
Skredfarlige områder
Det er først og fremst hvor bratt det er som avgjør hvor i terrenget det er skredfare. En tommelfingerregel sier at om en bakke er brattere enn 30 grader er det skredfare. Det kan gå skred nå helningen er helt nede i 25 grader, men det er veldig sjelden. Det er ikke lett å estimere helningen til en bakke, men det fins et triks for å måle om bakken er brattere eller slakere enn 30 grader. Om stavene dine er like lange lar du den ene stå vannrett ut fra bakken. Plasser den andre loddrett der den andre staven slutter i lufta. Om stavene krysser omtrent midt på den loddrette staven er bakken ca 30 grader bratt og du burde vurdere om det er trygt å gå videre. En annen grei huskeregel er «følg rygg, vær trygg». På rygger blåser snøen bort slik at det ikke er noen særlig sjanse for at det går skred her. Det å gå under skredfarlige fjellsider er ikke noe man trenger å bekymre seg for. Det er ekstremt liten sannsynlighet for at et skred utløses av seg selv akkurat når man går under. Det kan derimot være fornuftig å slå leir litt unna bratte fjellsider om det er mulig.
Faktorer som øker snøskredfaren
Temperatur, nedbør og vind er de viktigste faktorene som påvirker skredfaren i tillegg til terrenget. Det har mye å si hvordan temperaturen, nedbøren og vinden har vært de siste ukene, derfor er det viktig å undersøke dette før man drar til skredutsatte områder. Generelt sett pleier man å si at plutselig temperaturøkning, mye nedbør og mye vind øker skredfaren, og særlig om man får en kombinasjon av disse faktorene. Snøskred går lettest der snøen er delt i tydelige lag og de øvre lagene er tyngre enn de under. Da skal det ikke mye til før de øvre lagene løsner fra de under, og et snøskred er i gang.
Er man på vei mot et potensielt skredfarlig område må man grave en snøprofil for å undersøke snøforholdene før man begynner å gå der det er så bratt at det kan gå skred. En snøprofil lager man ved å først ta bort all løs snø og så grave minst en meter rett ned i snøen for å undersøke konsistensen og lagdelingen til snøen. Skal man gå nærmere hverandre enn 15 meter burde man grave dypere enn dette. Undersøk om snøen er lagdelt og hvordan konsistensen er i de ulike lagene. Det er lurt å gjøre dette ofte, også når man ikke skal inn i skredfarlige områder, for å lære å lese snøen.
Å ferdes i skredfarlige områder
Man skal aldri gå i skredfarlige områder alene. Blir man tatt av et skred er sjansene minimale for at man overlever om man er alene. Skal man overleve må enten noen andre se skredet og komme fram og grave deg ut i tide, eller du må ha stor flaks og havne på toppen av skredet slik at du kan komme deg løs på egen hånd. Ingen av disse situasjonene er noe å satse på, derfor må man alltid sørge for å være på tur med minst én annen som har utstyret og kunnskapen som trengs for å redde deg om du blir tatt av et skred. Vet man at man er i et skredfarlig område etter å ha vurdert terrenget og snøprofilen er det flere ting man skal tenke på for å komme sikkert gjennom området. For det første er det veldig viktig å gå med god avstand, minst femten meter, fra hverandre om man er flere. Da blir belastningen på snøen mindre, og det er mindre sjanse for at flere blir tatt på én gang av et eventuelt skred.
En skredsøker kan være en ekstra sikkerhet om man er mye på tur i skredfarlige områder og ofte er på tur med andre som også har skredsøker. En skredsøker sender ut et signal som kan oppfattes av andre skredsøkere. Den skal stilles inn på enten «Send» eller «Search». I «Send»-modus sender den ut et signal, og dette er innstillingen alle skredsøkere skal være på når man er på tur. Om noen blir tatt av et skred stiller de andre sine skredsøkere på «Search» og kan dermed fange opp signalet til de(n) som ligger begravet. Om man vet hvordan skredsøkeren brukes kan den være et effektivt verktøy og en ekstra sikkerhet på tur. Les mer om skredsøkere i Skredutstyr. Lurer du på hva du skal gjøre om det går et skred?