Sist oppdatert 30. januar 2022
Skalljakke på sommeren
På mange sommerturer bruker man sjelden skalljakke. Det er så varmt at selv om det blåser en del kan man gå i fleecegenser. Regnjakken tas bare fram en gang iblant når en regnskur kommer forbi eller det blåser kaldt. Skalljakkens fremste bruksområde er ofte å være tilgjengelig i ryggsekken i tilfelle det blir dårlig vær. Da bør den veie lite og ta lite plass.
På andre turer har man på seg regnjakken hver dag, fra man går ut av teltet til man går inn igjen. Under slike turer stilles mye høyere krav til jakken. Det gjelder spesielt på høsten, men selv på sommeren kan det iblant føles som at timene uten nedbør kan regnes på én hånd.
Materiale til regnjakker
En regnjakke burde være laget i et materiale som puster. Det gjør at svetten fra kroppen slippes ut, samtidig som regnet holdes ute. Man blir fuktig av å gå en hel dag i regnet selv med en jakke som puster, men det blir enda verre av en som ikke puster. Hvor mye fukt som slippes inn varierer mellom ulike materialer. Generelt får man det man betaler for. Pustende stoff har kortere holdbarhet og begynner å lekke etter en tids bruk. Levetiden avgjøres i stor grad av jakkens vekt og pris. Skal du ha en jakke til høstturer når man ofte går med jakken på seg kan det være verdt å ha en litt tyngre jakke som holder lenger. For kun sommerturer kan det være bra å velge en lettere.
Hette
En stor forskjell mellom en billig og en dyr skalljakke er ofte hetten. En bra hette kan snøres igjen slik at alt unntatt en liten del av ansiktet er beskyttet. Holder du på med klatring eller brevandring bør den dessuten være så stor at hjelmen får plass under. Det skal være mulig å justere hetten slik at den følger de bevegelsene du gjør med hodet. Det betyr at den må ha minst tre ulike snøringer som man kan dra i:
- Én som går rundt ansiktet og gjør åpningen mindre.
- Én som drar hetten tilbake slik at den ikke kommer ned foran øynene når man strammer rundt ansiktet.
- Én som som gjør at den sitter tett rundt hodet.
Den bør også ha en liten skjerm som beskytter ansiktet mot regn. Det kan være bra med snøring rundt halsen for vindfulle kalde dager uten regn, siden man da kan regulere åpningen lettere når man ikke har på hetten. Ved å snøre igjen rundt halsen minsker behovet for skjerf/hals.
Glidelås på regnjakken: vanntett eller klaff?
Mange skalljakker har vanntette glidelåser. Det ser fint ut i butikken og så lenge de er hele holder de deg tørrere enn om det bare er en klaff over glidelåsen. Problemet er at tetningen slites, som den gjør ganske raskt om man kjøper en billig jakke. Hvis glidelåsen slutter å virke har man heller ingen nødløsning. Har man en klaff kan man lukke den og få jakken litt tettere. Om du går i motvind i mye regn kommer du til å få inn litt vann gjennom glidelåsen, selv med klaff. Likevel er det først og fremst ved håndleddene og halsen at vannet finner veien inn. Det er ganske sjelden det regner og blåser så kraftig at den ikke holder tett, og enda mer sjelden at en glidelås går i stykker. Jeg ser derfor ikke på det om jakken har vanntette glidelåser eller ikke som avgjørende når jeg velger klær.
Under armene er det ofte glidelåser som man kan åpne for å få bedre luftgjennomstrømning. Det gir mye bedre luftemuligheter enn å bare ha glidelåsen foran. Med sekk på ryggen kan det bli en del styr å åpne og lukke siden glidelåsene kan komme under skulderremmene.
Lommer er noe som varierer mye mellom ulike jakker. Det handler mest om hva man er vant med. Pleier man å bruke klær med store lommer får man ofte bruk for dem, men om de nesten ikke har lommer klarer man seg uten det etter en stund, i hvert fall om man går alene og lettere kan ta pauser. Går man i større grupper er det annerledes. Da kan man ikke stoppe når man trenger å ta på seg en lue eller votter. Skal ti personer stoppe når de vil kommer man ikke veldig langt på en dag. Hvor lommene sitter er verdt å tenke på når man kjøper klær. Om de havner under ryggsekkens hoftebelte eller skulderremmer må man regne med at de ikke kan brukes med ryggsekk.
Pris på regnjakker
Prisen for en bra skalljakke for sommerbruk ligger på minst 1 500 kroner og du må fort opp i 3-4 000 kr for de beste merkene. Man får kjøpt regnjakker for noen hundre kroner av pustende materialer, men de slites raskere og har ikke like bra hette, lommer og annet.
Skalljakke på vinteren
På vinteren gjelder det samme som på sommeren, med noen få unntak. Siden man oftest går på ski med jakken på har vekten og volumet mindre å si. Klær føles sjelden særlig tunge når de sitter på kroppen. Siden den brukes mye burde man i stedet prioritere holdbarhet. Vil man ha en jakke i pustende vanntett stoff, for eksempel Gore-tex eller Dermizax, burde man velge et stoff som er tykkere enn til sommerbruk.
Selv om bomull er på vei ut så får man fortsatt tak i bomullsjakker. Jakker laget av bomull er veldig slitesterke, men er man usikker på værvarselet bør man ha med seg regnklær i tillegg. Problemet med bomullsklær er ofte at de ikke er like «avanserte». Hetten er ofte enklere og de mangler glidelåser under armene. Om man vil ha en bomullsjakke som har bra hette og andre viktige detaljer kan man lage en selv, som jeg har skrevet om i Sybloggen. Av jakker på markedet er det bomullsjakken Norrøna Svalbard jeg mener best oppfyller kravene til en vinterjakke, uten at prisen på 2 600 kr er avskrekkende. Klättermusen har et større utvalg av skalljakker og skallbukser i bomull, men prisen er høyere.
På vinteren er det ekstra viktig at glidelåsen har noe ordentlig man kan ta tak i når man skal åpne og lukke. Kalde fingre og tykke votter gjør at det som sitter på når man kjøper klærne ofte er for lite. Heldigvis er det enkelt å fikse selv: Fest en liten taustump i glidelåsen og slå noen knuter på den eller fest perler eller en plastknapp på den.
Hette på skalljakke til vinterbruk
På vinteren er det enda viktigere at man kan snøre igjen hetten slik at bare en liten del av ansiktet er eksponert for vær og vind. Helst skal man med votter på hendene og uten speil kunne snøre igjen hetten slik at bare øynene syns. De kan dekkes med skibriller slik at hele ansiktet er beskyttet. Dette gjelder selv om man har ansiktsmaske. I sterk vind kan det være altfor mye styr å ta fram og sette på en ansiktsmaske, og den blir fuktig når man puster gjennom den.
En del jakker har borrelåslukking foran ansiktet i stedet for glidelås helt opp. Dette er i teorien en praktisk løsning siden kragen ikke går opp i ansiktet når man har på seg jakken i bra vær, og det går likevel an å dekke ansiktet. Dessverre fungerer ikke dette i praksis. Snører du igjen slik at du får en liten åpning for ansiktet slipper borrelåsen altfor lett.
En annen praktisk detalj er om man kan sette på hetten selv om glidelåsen er dratt helt opp. Da er ofte hetten festet litt nedenfor kragen slik at den kan tas av og på uavhengig av kragen.
Pris på skalljakke for vinteren
Prisen på skalljakker for vinterbruk er veldig høy. Man må regne med minst 3 000 kroner for en bra jakke og mange koster opp mot 5 000 kroner. Bomullsjakker koster ofte mye mindre, som Norrøna Svalbard til 2 600 kroner som nevnt over. Husk også at det er mye å spare på å kjøpe brukt. Mange legger ut nesten nye jakker som knapt er brukt til nærmere halvparten av prisen. Miljøvennlig er det og.
Årsaken til at vi begynte å sy eget utstyr var at jeg trengte en ny vinterjakke, men klarte ikke finne en som oppfylte mine krav på hette uten at den kostet mer enn 4 500 kroner. De for 3 000 var bra nok, bortsett fra kravet om å kunne dra igjen hetten foran ansiktet. Antakelig er kvaliteten i sømmer og design bedre på de dyrere jakkene, men jeg stiller meg tvilende til om stoffet holder så mye lenger at det er verdt 5 000 kroner. Det er ikke alltid synlig slitasje som gjør at man må bytte ut en jakke av pustende stoff, men at de lekker i hull som er så små at man ikke kan se dem.