Å velge telt er ikke enkelt. Det er kanskje den dyreste delen av friluftsutstyret, teltet skal helst vare i veldig mange år og brukes på mange ulike turer. Ta deg derfor god tid, les anmeldelser og slå opp teltet i butikken før du bestemmer deg for hvilket telt du vil kjøpe. I denne artikkelen presenterer jeg ulike telttyper og hvilken bruk de passer for, mens i artikkelen Velge telt 2: Teltdetaljer går jeg nærmere inn på vekt, størrelse, pris og bruksområde, hovedsakelig for kuppeltelt og tunneltelt.

Det er mange forskjellige utforminger av telt på markedet i dag, men de fleste er en eller annen versjon av, eller blanding av, disse grunnformene: kuppeltelttunnelteltlavvo og tarp. Tarp kan vel strengt tatt ikke kalles et telt, men kan være et bedre, billigere og lettere alternativ for noen.

Hva er viktig når du velger telt?

Når du skal velge telt er det mye å tenke på:

  • hvilken type telt passer best?
  • skal du bruke det på vinteren eller bare på sommeren?
  • i skogen eller på fjellet?
  • hvor mange skal bruke teltet?
  • hvilket merke er best?
  • hva er du villig til å betale?

Når det gjelder siste punkt bør det ikke ha altfor stor betydning om du vet du kommer til å bruke teltet mye. Telt av god kvalitet varer i mange år og bruker du det aktivt under hele dets levetid blir ikke døgnprisen så avskrekkende selv om innkjøpsprisen er høy. Følg gjerne med på bruktmarkedet en stund, der finner man mange telt som knapt er brukt og det kan være mange tusenlapper å spare. 

Kuppeltelt

Kuppeltelt og tunneltelt har mye til felles og er de eneste telttypene som bør brukes på fjellet på vinteren. Derfor skal jeg sammenligne disse typene.

Kuppeltelt har en mangekantet eller tilnærmet sirkulær grunnflate og alle stengene møtes som oftest i toppen. En fordel med kuppeltelt er at de er selvstående. Det har man nytte av på steder der det er vanskelig å feste teltet i underlaget, for eksempel under padleturer i skjærgården. Når man har fått i stengene i et kuppeltelt blir det også lettere å plassere.

Kuppeltelt dekket av snø
Kuppelteltet står bra selv når det er dekket av snø

Vindstabilitet og ventilasjon

Kuppeltelt er ofte mer vindstabile enn de andre telttypene fordi det ikke har noen betydning hvilken retning vinden kommer fra. Ventilasjonen er ofte øverst i taket. Om været er bra og det ikke blåser fungerer denne typen ventilasjon bedre enn ventilasjon i tunneltelt, men på vinteren eller om det blåser en del fungerer dette systemet dårligere. Med tunneltelt eller kuppeltelt med ventilasjon på sidene kan man vende siden med ventilasjon bort fra vinden slik at det ikke driver inn snø eller regn. På kuppeltelt som har ventilasjon i taket må man stenge ventilasjonen om det blåser for mye. På vinteren blir denne forskjellen ekstra tydelig fordi kulden gir mer problemer med kondens og det blir mer kondens jo mindre man lufter.

Et kuppeltelt er selvstående, det er praktisk når det er vanskelig å forankre teltet

Ny måte å feste stengene

I dag har flere teltprodusenter lansert en ny metode for oppsetting av kuppeltelt. I stedet for å føre stengene gjennom stoffkanaler fester man dem i hver ende, for så å hekte teltduken på stengene. Jeg har ikke testet dette systemet, men det virker praktisk at man får festet teltet til underlaget før man fører inn stengene. Dette kan gjøre det mye enklere å sette opp teltet i sterk vind. En annen fordel med kuppeltelt i forhold til tunneltelt er at taket ikke synker ned om det legger seg mye snø på det. Snøen legger seg heller ikke så lett på kuppeltelt. På tunneltelt har snøen lettere for å samle seg på taket og man må hele tiden ta bort snøen for å unngå at taket synker ned. Jeg har tidligere brukt Hilleberg Staika på vinteren, nå bruker jeg Helsport Svalbard. 

Hybrider mellom tunnel- og kuppeltelt

Noen kuppeltelt skiller seg merkbart fra de tradisjonelle kuppelteltene. En del telt har flere stenger som krysser hverandre på forskjellige steder, ikke bare i toppen. På svensk heter disse teltene geodiske telt, så vidt jeg vet er det ikke noe tilsvarende navn på norsk. I ytterteltet(ene) sitter ofte stengene som i tunneltelt slik at det blir mer plass. Eksempler på slike telt er Helsport Svalbard og Hilleberg Saivo og Atlas.

Tunneltelt

Tunneltelt har en eller flere stenger som står parallelt ved siden av hverandre og en eller to åpninger i kortenden(e). Hovedforteltet er generelt større enn i kuppeltelt. Jeg vil anbefale to åpninger/fortelt i både kuppel- og tunneltelt som er beregnet for mer enn én person. Det veier noen hundre gram ekstra, men er man flere i et tunneltelt blir det fort trangt å sitte flere i åpningen når man lager mat eller pakker sammen. Det gjør det også lettere å lempe ryggsekkene inn og ut og man får mer plass til bagasjen. Ikke minst er det en fordel å ha to åpninger å velge mellom når det blåser.

Ventilasjon

Ventilasjonen er dårligere i tunneltelt enn kuppeltelt i bra vær, men i dårlig vær er det en fordel med to åpninger i hver ende av teltet som sørger for luftgjennomstrømning. Da kan man vende teltet bort fra vinden og lufte selv i sterk vind. Mange tunneltelt går fint å bruke på vinterfjellet, men de står ikke like bra i vinden som kuppeltelt. For at tunneltelt skal stå best mulig imot vinden må sette opp teltet slik at vinden treffer en av kortsidene.

Enklere i pulken

En fordel med å bruke tunneltelt på vinteren når man har pulk er at man kan la stengene sitte i, brette dem i to og legge hele teltet i pulken. Da blir det lettere både å sette opp og ta ned teltet, særlig i dårlig vær. Kjøper man tunnel- eller kuppeltelt kan man ofte ta løs innerteltet og bruke bare ytterteltet, eller til og med bruke innerteltet for seg. På den måten kan man spare vekt når man ikke har behov for enten ytter- eller innertelt på en tur. Jeg bruker tunnelteltet Helsport Rondane 3 og Tarptent Scarp 1 på sommeren.

Tunneltelt Tarptent Scarp 1
Tunnelteltet Tarptent Scarp 1

Lavvo

Lavvoer er kjegleformede telt med en stor duk spent rundt en midtstang. De minste er beregnet på rundt fire personer. Lavvoer er lite vindstabile og egner seg derfor ikke på høyfjellet, men kan være koselig om man er en stor gruppe på tur i skogen. I sterk vind kan midtstangen bøye seg. Det er mulig å kjøpe ovner til lavvoen for å få varme, eller man kan lage vanlig bål i store lavvoer. Teltduken bæres i ett stykke, men midtstangen kan deles opp og fordeles på turdeltagerne. Noen lavvoer kommer med innertelt, andre uten. De uten innertelt har ikke gulvduk. Fordelen med dette er at man slipper den ekstra vekten. Ulempen er mygg om det er myggsesong, det blir mer kondens og man må sove rett på bakken.

Lavvo og geodiske telt
Lavvo og geodiske telt

Tarp

Om man er mest i skogen, enten vinter eller sommer, kan tarp være et bra alternativ til ordinære telt. Tarp er en slags presenning laget av teltstoff som spennes med barduner. Man er naturlig nok avhengig av trær eller annet å spenne den fast i. Tarp kan også brukes i kombinasjon med telt, for å lage en liten uteplass til bagasje, matlaging og lignende. Tarp er mye billigere enn telt og veier like under kiloen. Med en tarp slipper man kondens, men er til gjengjeld mer utsatt for regn og vind. Mange liker følelsen av å være nærmere naturen i forhold til å sove i telt.

Tarp
En tarp gir enkel ly for været

“Ryggåstelt”

På svensk heter denne telttypen ryggåstelt, men jeg er usikker på det norske navnet. Telttypen var mer populær før, men har økt noe i popularitet igjen de siste årene. Tverrsnittet er trekantet, litt som et hustak. Fordelen med et slikt telt er den lette vekten, men det er ikke særlig vindstabilt og egner seg derfor verken på vinteren eller fjellet. Grunnen til at ryggåstelt var populære tidligere er at man ikke klarte å produsere aluminiumsstenger som var holdbare nok til å brukes i tunnel- eller kuppeltelt. Om man går med staver kan man spare vekt ved å bruke dem som teltstenger.

I artikkelen Velge telt 2: Teltdetaljer finner du mer informasjon om hva du skal tenke på når du skal kjøpe telt.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: