Å trene på å orientere

Å være flink til å orientere er ikke å kunne lese et kart og bruke et kompass. Å forstå symbolene og linjene på et kart er ganske greit: Blått er vann, de brune linjene er høydekurver og grønt er skog. Utfordringen er å forstå hva dette betyr i praksis og hva som er riktig og beste vei mot målet. Hvilken retning må jeg gå for å komme fram til hytta? Er bekken smal nok til at den kan krysses? Hvor er strømmen svakest langs elva? Hvor er det sannsynligvis blokkmark og hva er beste vei rundt åsene? For å svare på disse spørsmålene trenger man trening i å være på tur og lese kart. Jo mer man bruker kartet i terrenget, jo lettere blir det å se for seg hvordan terrenget ser ut lenger fram og hva det betyr for framkommeligheten.

Går man mest i åpent fjellterreng med store formasjoner er orienteringen mye lettere enn i tett og ensformig skog. Det betyr også at det er mye bedre trening å orientere i mer ensformig terreng. Mange steder er det mulig å kjøpe en orienteringspakke for nærområdet og trene opp kartferdighetene ved å lete etter orienteringsposter. Disse kartene er i større skala enn turkart, altså er de mer detaljerte. Orientering er veldig effektiv trening og en time med orienteringsposter kan fort tilsvare en uke med orientering i fjellet.

Kartlesing underveis

Man får mye igjen for å bruke litt ekstra tid på å lese kartet i starten. Sett gjerne av tid på morgenen til å planlegge dagens rute. Senere kan man ta fram kartet igjen og bruke noen minutter på å sammenligne det man ser med det man forventet. Finn ut hva fjellene rundt deg heter, hvilken elv det er du ser lenger fram og hvor langt det er til skogen. På den måten får man god trening i å forstå hva kartet viser.

Klokka kan være et godt hjelpemiddel underveis for å beregne hvor langt man har gått. Går man i terreng med tung sekk kan man beregne ca. 3 km/t som et utgangspunkt. Trekk fra om det er vanskelig terreng eller bratt og øk hvis du går på sti eller har lett sekk. 

Turgåer i åpent landskap
Enkel orientering og lettgått terreng

Orientere kartet

Spesielt om man er nybegynner med orientering er det lurt å orientere kartet når man tar det fram underveis. Å orientere kartet betyr at man enten snur seg selv eller kartet slik at nord på kartet peker mot nord i virkeligheten. Da er det lettere å se hvordan kartet og virkeligheten henger sammen.

Finne fram og velge beste rute

Krysspeiling for å finne ut hvor man er

Om man mister oversikten og ikke lenger vet hvor man er kan man bruke en metode som kalles krysspeiling. Da bruker man landemerker i terrenget for å finne ut hvor man er på kartet. Krysspeiling krever at man har ganske god sikt, les mer om krysspeiling i egen artikkel.

Ledelinjer

Ledelinjer er naturlige linjer i terrenget som man kan følge for å finne fram lettere. Selv om luftlinjen er kortere kan det å følge en ledelinje ta kortere tid. For eksempel kan det være raskere å følge kanten av ei myr enn å gå rett gjennom myra. Ledelinjer i kartet, for eksempel veier, jernbanespor eller elver, kan også brukes mer indirekte ved at man finner ut hvilke linjer man skal holde seg innenfor. For eksempel skal man kanskje en dag gå mellom en elv og en vei. Ved å holde seg mellom disse to linjene vet man at man er på rett vei.

Steinur

Dessverre vises ikke steinur med eget symbol på norske kart. To områder på kartet kan se tilsynelatende identiske ut i forhold til framkommelighet, men i virkeligheten kan forskjellen i tidsbruk være på flere timer. Et tilsynelatende åpent parti uten skog kan være både steinur og lettgått lynghei. Steinur finner man oftest på høyfjellet, men man kan også komme over det i skogen. Fjellskråninger eller nedenfor bratte fjellsider er typiske områder. Jo høyere opp man kommer, jo mer ur er det. Det er fordi vekstvilkårene blir dårligere høyere opp og da er det mindre jord som dekker steinene. Steinur kan dekke store områder og siden det er vanskelig å slå opp teltet i sånne områder burde man vurdere å slå leir før man krysser ura.

 

Turgåer i steinur
I steinura kan en kilometer ta flere ganger så lang tid som lettgått terreng.

Orientere til et visst punkt

En utfordring når man skal orientere på tur er ofte når man må til et visst punkt, for eksempel ei hytte eller et stikryss. Går man langs en sti og skal ta av på en sidesti kan man fort ende opp med å gå forbi. Før du nærmer deg bør du sjekke med kartet om det er noen kjennetegn du kan se etter både før og etter stien tar av. Da vet du bedre om du har gått for kort eller for langt.

Om man ikke kan følge en ledelinje direkte til punktet, for eksempel til ei hytte eller et lite vann, er det naturlig å ta ut en kompasskurs. Tar man ut en direkte kompasskurs fra der man er til dit man skal er at man sjelden treffer 100 % riktig. Om det går en sti fram til hytta fra en annen retning, eller det renner en bekk til eller fra vannet, kan man legge en kompasskurs ti grader til høyre eller venstre for målet. Når man treffer på bekken eller stien vet man hvilken retning man skal gå for å komme til målet.

Følg med på hvordan terrenget ser ut framover

Det er en stor fordel å ligge et steg foran når man orienterer. Om man bare følger med på hvor man er på kartet akkurat nå kan man få noen ubehagelige overraskelser. For eksempel om man skal til andre siden av en dal med en stor elv. Kartet viser at rett fram vider elven seg ut og blir en liten innsjø. Lenger mot høyre tilsier høydekurvene at terrenget er brattere og man vil derfor forvente at elven er striere. Til venstre, ovenfor innsjøen, er elven fortsatt ganske bred, og høydekurvene tilsier at det er en svak helning opp fra innsjøen. Man kan spare tid og energi på å svinge av mot venstre der elven antakelig er lettest å krysse. Hadde man bare gått rett på mot målet uten å se hva kartet viser lenger fram, hadde man måttet gå et stykke oppover elven for å finne et bra sted å krysse.

Dårlig sikt

Sikten kan endre seg raskt og uventet til alle årstider, særlig på fjellet. Om man ikke er oppmerksom når det holder på å skje risikerer man raskt å miste oversikten og retningssansen. Vurder situasjonen og få oversikt. Burde vi slå leir snart? Hvor er det i så fall en egnet teltplass? Hvordan ser terrenget ut der vi skal gå? Man burde også ta ut en kompasskurs slik at man vet hvilken retning man skal gå om sikten blir veldig dårlig.

Skigåer i snødrev
Ta ut en kompasskurs før sikten blir så dårlig som her.

Orientere med GPS

Stort sett klarer man seg fint med kart og kompass, men ved noen tilfeller kan det være greit å bruke en GPS i tillegg. Med en GPS kan man enkelt legge inn et punkt fra kartet og følge GPSen dit. Man kan også finne ut hvor man er på kartet og følge sporloggen tilbake til der man kom fra. Bare husk at GPSen kan gå tom for strøm eller slutte å fungere, da bør uansett kart- og kompasskunnskapene sitte. 

Annonse

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: