Sist revidert 19. februar 2021

Fjellski

Med eller uten stålkant?

Ski til fjellturer burde ha stålkanter. Det gir deg bedre grep spesielt på isete og hardt føre. Å kjøre nedover på hard skare eller is med en pulk bak seg uten stålkanter kan være veldig vanskelig. Stålkanten gjør også skien mer holdbar. Om skien holder på å knekke kan stålkanten være det som holder skiene sammen til turens slutt. Vekten man sparer ved å ikke ha stålkanter har ikke mye å si for skiturer på vinteren med tung pakning.

Annonse

Stålkanter og hund

Har du med hund på tur bør du likevel vurdere ski uten stålkanter. Kjører du over beina til hunden med stålkanter er det mye større fare for at du skader hunden. For å unngå dette kan man file dem ned litt slik at de ikke er like skarpe. Dette gjelder spesielt lengst fram på skien om du går bak hunden. Selv bruker jeg Åsnes Breidablikk uten stålkanter.

Åsnes Breidablikk er uten stålkanter og passer bra for deg som har med hund på tur. Breidablikk har feste for kortfeller.

Lengde og bredde på ski

Fjellski burde være omtrent 10 cm lengre enn skigåeren. Lengre ski er vanskeligere å håndtere både i bakker i løssnøen. Den ekstra lengden gir heller ikke så mye bedre bæreevne i løssnø.

Skiene burde være omtrent 6 cm brede. Dagens fjellski er ofte smalere på midten, som gjør at de er enklere å svinge med. Mine ski er 5,5 cm på midten og 6,5 cm på det bredeste. Ski som skal brukes i skogen er ofte brede for å ikke synke ned i snøen. Med mindre du går mest i skogen bør du heller velge en litt smalere ski enn disse. På fjellet der snøen pakkes av vinden er den ekstra bredden sjelden til så stor hjelp. Går man med andre i løssnø kommer man ofte til å måtte spore, uansett om man går først eller ikke.

Riper og skader på ski

Ski som brukes til fjellturer blir før eller siden ripete under, men stort sett gjør ikke det så mye. God glid er ikke det viktigste når man går på tur. Så lenge ripen ikke går inn til kjernen har det ikke så stor betydning. Går den inn til kjernen bør du dekke over den ved å smelte pulver eller en plaststav over ripen. Det finner du i mange butikker som selger ski. Får du fukt inn i kjernen kan det gjøre at skiene lettere knekker.

Også fjellski bør påføres glider iblant, dels for å beholde glien og ikke minst for å øke holdbarheten. Begynner skiene å bli grå og slitt i sålen er det på tide å glide. Les mer om det i Smøre og vedlikeholde ski.

En del ski har festeopplegg for å kunne feste korte feller under. Dette har jeg skrevet om i Feller.

Bindinger

Skibindinger og skisko henger sammen. Om du har spesielle krav til skisko kan det hende de bare passer til visse typer bindinger. Du kan lese mer om det i artikkelen om skisko. Her følger en beskrivelse av de vanligste bindingstypene.

75mm-bindinger

Kabelbinding

Kabelbindingen består av en kabel som går bak hælen og holder fast foten. Med enkelte kabelbindinger og skisko kan det bli slitasje på skiskoene, men du kan forsterke med lim der det slites. Kabelen må man regne med å bytte ut med noen års mellomrom og man burde ha med en i reserve på turene. Konstruksjonen er enkel, så bortsett fra at kabelen er det få deler som kan gå i stykker. Kabelbindingen er mer stabil enn BC-bindinger og passer bra for deg som liker å kjøre nedover.

Eksempler på kabelbindinger er Riva og Chili. Selv bruker jeg Riva 3 som ikke lenger er i produksjon, men du finner iblant denne typen på Finn.

Rottefella Riva 3 er en 75mm kabelbinding.

Den klassiske rottefellabindingen: 3-pin

Rottefellabindingen ser ut som en kabelbinding uten kabel. Den har tre pigger som skal gå inn i tre hull i skoene. Problemet er at det kan bli is i hullene. Det er også sjanse for at man ikke har skiskoene langt nok fram til at piggene treffer hullene og sålen slites dermed fortere. Jeg fraråder derfor denne bindingen og ser ingen grunn til å velge rottefellabindingen.

BC-bindinger

BC-binding består av en plastdel på skien som en metallstang på skiskoene settes fast i. I motsetning til kabelbindingen er det ingen deler som lett kan byttes ut. På den annen side har jeg til gode å høre om noen som har ødelagt denne typen binding. Man kan ta med en reservebinding i tilfelle, de er lette siden de er laget av mer plast enn metall. Tidligere brukte jeg Rottefella BC manuell og var veldig fornøyd. Rottefella Auto er et annet alternativ, men det kan blir mer ising i en auto-binding.

Støvelbinding

Støvelbindinger er veldig enkle og minner en del om kabelbindinger. Forskjellen er at hælen ligger på en plate i stedet for at en kabel holder foten fast. Man har også en rem over tærne. Det gjør at man kan bruke hvilke som helst sko på dem. Det er lite som kan gå i stykker og de sliter ikke på skoene.

Skistaver

En bra skistav til turbruk bør være av metall for at den ikke skal brekke så lett. En brukket stav kan gjøre resten av turen tung. Metallstaver brekker sjelden, selv om de kan bøyes om man faller over dem.

Lengde på skistaver til fjellski

Skistaver til fjellbruk bør være omtrent like lange som langrennsstaver. En lengde på 30 cm kortere enn høyden din er en god tommelfingerregel. Da rekker gjerne stavene til litt over armhulen.

Teleskopstaver

Teleskopstaver koster ofte mer enn vanlige skistaver. Så snart de blir litt bøyd er de ikke teleskopiske lenger. En teleskopstav kan derimot være bra å ha med som reserve på lengre turer. Den tar liten plass og hvem som helst i gruppen kan bruke den, uansett hvilken lengde man vanligvis har.

Trinser

Trinsene burde være store for å ikke synke ned i snøen. Jeg bruker noen som er drøyt 12 cm i diameter. De burde kunne byttes ut lett siden de ofte holder kortere enn resten av staven. Trinser er noe som pleier å være med som ekstrautstyr på ukesturer og lengre.

Trinser til fjellturer bør være store nok til at de ikke synker så lett ned i snøen.
Annonse

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: